EU foreslår klimamål for 2040 med fleksibilitet i karbonkreditter

Onsdag forventes EU-kommisjonen å foreslå et EU-klimamål for 2040.

Forslaget vil markere første gang land vil få lov til å bruke karbonkreditter fra utviklingsland for å oppfylle en begrenset del av utslippsmålet, ifølge et utkast.

Utkastet til forslag ble sitert i en Reuters-rapport.

EUs utøvende arm er satt til å foreslå et juridisk bindende mål: en 90 % reduksjon i netto klimagassutslipp innen 2040, sammenlignet med 1990-nivåer, ifølge utkastet.

Mål

Dette initiativet tar sikte på å holde EU på sporet for å nå sitt primære klimamål om å nå netto nullutslipp innen 2050.

EUs utkast til forslag myker imidlertid opp utslippsmålet på 90 % for enkelte land.

Denne endringen kommer etter press fra flere regjeringer, inkludert Frankrike, Tyskland, Italia, Polen og Tsjekkia, noe som førte til inkludering av fleksibilitet som ville lette målet.

EUs tidligere utslippsmål var utelukkende basert på innenlandske kutt.

For 2040-målet kan imidlertid opptil 3 prosentpoeng nås ved å kjøpe karbonkreditter fra andre nasjoner via et FN-støttet marked.

Denne tilnærmingen, som er i tråd med Tysklands uttalte posisjon, reduserer den innenlandske industriens nødvendige innsats.

EUs lovutkast indikerer at karbonkreditter vil bli innført gradvis fra og med 2036.

Denne lovgivningen vil også etablere strenge kriterier og standarder med høy integritet, sammen med betingelser for opprinnelse, tidspunkt og anvendelse av disse kredittene.

Den uttalte at land også ville ha større fleksibilitet i å velge hvilke økonomiske sektorer som bidrar mest til 2040-målet.

Europas forverrede klimaendringer

Europa opplever effektene av klimaendringer mer intenst enn noe annet kontinent, og varmes opp med den raskeste hastigheten globalt.

Ifølge EUs Copernicus Climate Change Service varmes Europa opp til det dobbelte av det globale gjennomsnittet, noe som gjør det til det raskest oppvarmede kontinentet.

Dette fører til ekstreme hetebølger som inntreffer tidligere og vedvarer lenger ut på året.

En nylig hetebølge har utløst omfattende skogbranner og forstyrrelser over hele kontinentet.

Til tross for dette har Europas aggressive klimapolitikk, rettet mot å bekjempe stigende temperaturer, ført til interne uenigheter innen blokken på 27 medlemmer.

Noen europeiske regjeringer og lovgivere hevder at industrier, som allerede sliter med amerikanske tariffer og høye energiutgifter, ikke kan tåle strengere utslippsregler.

Dette står i kontrast til EU-kommisjonens utforming av sin klimaagenda som et middel til å styrke Europas konkurranseevne og sikkerhet.

Utkastet sa:

Prosjekter som ikke gir ønskede resultater

Prosjekter som tar sikte på å redusere CO2-utslipp internasjonalt, som skogrestaurering i Brasil, genererer karbonkreditter for å sikre finansiering.

Undersøkelser har imidlertid avslørt at noen av disse kredittene ikke har gitt de miljøfordelene de påstod.

EUs klimavitenskapelige rådgivere har uttrykt motstand mot å inkludere utenlandske karbonkreditter i 2040-målet. De hevder at tildeling av midler til slike kreditter vil forringe investeringer i innenlandske næringer.

2040-målet krever forhandlinger og godkjenning fra EU-land og lovgivere, en prosess som kan strekke seg over flere år.

EU er imidlertid under press for å sende inn et nytt klimamål for 2035 til FN innen midten av september, et mål Kommisjonen indikerer bør utledes fra 2040-målet.