Markedene i Europa åpner: Stoxx 600 stiger, ledet av gruvearbeidere, banker; Vestas opp 8,4 %

Europeiske aksjemarkeder startet onsdagens økt på en positiv måte, med den paneuropeiske Stoxx 600-indeksen som beveget seg høyere i tidlige avtaler.

Oppgangen ble ledet av et sterkt rally i gruve- og bankaksjer, sammen med et betydelig hopp i vindenergiselskaper, da investorer reagerte positivt på den siste versjonen av en stor amerikansk lovpakke.

Kort tid etter åpningsklokken var den paneuropeiske Stoxx 600-indeksen opp 0,35 %. Gruve- og bankaksjer ledet sektoroppgangene, med begge sektorene opp rundt 1,2 %.

En fremtredende historie i tidlig handel var ytelsen til de danske vindturbinprodusentene Vestas og Ørsted, hvis aksjer hoppet henholdsvis imponerende 8,4 % og 5 %.

Denne økningen kom da investorer fordøyde den siste teksten til den amerikanske 'One Big Beautiful Bill', som ser ut til å være mer gunstig for fornybarsektoren enn tidligere fryktet.

Analytikere ved Citi bemerket at versjonen av lovforslaget som ble vedtatt i det amerikanske senatet på tirsdag «gir betydelig lettelse for vind».

Et tidligere utkast til lovgivning hadde fått Vestas-aksjen til å falle mandag.

Sentralbankvakt og truende handelsfrister

Europeiske handelsmenn vil følge nøye med på den videre utviklingen fra Den europeiske sentralbankens årlige forum i Sintra, Portugal, onsdag.

ECB-president Christine Lagarde skal tale til beslutningstakere i dag, og kommentarene hennes vil bli gransket for eventuelle hint om sentralbankens fremtidige politiske vei.

Det er allment ventet at ESB vil senke styringsrenten, innskuddsfasilitetsrenten, i september.

Denne forventningen har blitt styrket av data utgitt tirsdag som viste at inflasjonsraten i eurosonen hadde nådd sentralbankens mål på 2 %.

På datafronten i dag kommer arbeidsledighetstall fra Spania, Italia og den bredere europeiske regionen. Det er ingen store selskapsresultatrapporter planlagt i Europa på onsdag.

I mellomtiden fortsetter skyggen av amerikansk handelspolitikk å henge over markedene.

Med president Donald Trumps tollfrist 9. juli som kryper nærmere, kjemper land for å fullføre handelsavtaler med USA President Trump har nylig antydet at India sannsynligvis vil signere en avtale, mens Japan ikke gjør det.

Et skiftende globalt landskap: Dollarens dominans stilt spørsmål ved

Alle disse faktorene har etterlatt markedene i en tilstand av endring når de går inn i andre halvår.

Første halvdel var dominert av nådeløst salg av amerikanske dollar, da investorer kjempet med president Trumps ofte kaotiske handelspolitikk og aktivt søkte alternative steder å parkere pengene sine.

Euroen har hatt et forrykende 2025 så langt, og har steget 14 % og ligger på sitt høyeste nivå siden september 2021.

Hvorvidt euroen virkelig kan erstatte dollaren som verdens foretrukne reservevaluta er imidlertid fortsatt et åpent spørsmål.

Sentralbankfolk samlet til sin årlige konferanse i det portugisiske feriestedet Sintra forventer ikke en stor utfordring for dollarens status med det første.

«Det kommer ikke til å skje bare slik over natten. Det gjorde det aldri historisk,» sa Den europeiske sentralbankens president Christine Lagarde.

Hun erkjente imidlertid også et fundamentalt skifte i den globale finansordenen: «Men det er helt klart noe som har blitt ødelagt. Enten det kan fikses, eller om det kommer til å fortsette å bli ødelagt - jeg tror juryen er ute.»

Dette kommer ettersom president Trumps skattelovforslag, som forventes å legge til den allerede enorme amerikanske gjeldshaugen ved å kutte skattene samtidig som de reduserer sosiale sikkerhetsnettprogrammer og øker utgifter til militær og immigrasjonshåndhevelse, nå går til Representantenes hus for mulig endelig godkjenning.