Japan overhaler kryptotilsyn ettersom markedet vokser til 2,66 billioner dollar

Japan gjør et avgjørende regulatorisk skifte for bedre å tilpasse seg den globale økningen i kryptovalutamarkeder, og flytter tilsynet med digitale eiendeler fra Payment Services Act til Financial Instruments and Exchange Act.

Endringen, ledet av Financial Services Agency (FSA), gjenspeiler landets utviklende tilnærming til å behandle krypto som et investeringsprodukt i stedet for bare et betalingsinstrument.

Det kommer samtidig som Japans kryptohandelsvolumer anslås å dobles fra 66,6 milliarder dollar i 2022 til 133 milliarder dollar, selv om innenlandsk innflytelse henger etter globale trender innen desentralisert finans og tokeniserte aktivamarkeder.

FSA sammenkaller arbeidsgruppe for å forme lovendringer

31. juli holdt FSA det første møtet i sin arbeidsgruppe for kryptoaktiva, og lanserte en strukturert gjennomgang for å omklassifisere digitale tokens.

Gruppen, som består av akademikere, industriledere og skatteeksperter, diskuterte å forbedre juridisk beskyttelse for investorer og skreddersy tilsyn for å gjenspeile det raske skiftet i markedsatferd og bruk av digitale eiendeler.

Gruppen erkjente at det globale kryptomarkedet hadde økt fra 872 milliarder dollar til 2,66 billioner dollar, og fremhevet at det haster med mer robuste investorsikringer og skalerbare rettssystemer.

Japan har i mellomtiden 12,1 millioner kryptokontoer til en verdi av 33 milliarder dollar, noe som indikerer betydelig innenlandsk engasjement til tross for bekymringer over internasjonal konkurranseevne og innovasjonsgap.

Ny klassifisering for å skille pengeinnsamlingstokens fra etablerte eiendeler

Under de foreslåtte reformene har Japan som mål å skape et to-lags system for regulering av kryptoaktiva.

Innsamlingstokens, for eksempel de som er utstedt gjennom ICO-er eller tokensalg, vil møte strenge opplysningskrav fra utstedere.

I motsetning til dette vil etablerte kryptovalutaer som Bitcoin forbli under børsregulerte regimer designet for å opprettholde stabilitet, åpenhet og risikoovervåking.

Yuichiro Matsui fra University of Tokyo understreket behovet for moderniserte rammeverk, mens Georgetown Universitys Shinichiro Matsuo understreket at enhver fremtidig regulering må adressere sikkerhet, tilpasningsevne og grenseoverskridende samarbeid i den utviklende Web3-økonomien.

FSA har også til hensikt å adressere åpenhet og svindelforebygging, med fremtidige planer som potensielt inkluderer lover mot innsidehandel innen kryptosektoren.

Utkast til forslag forventes før utgangen av 2025, med lovendringer sannsynligvis tidlig i 2026 for å håndheve regulatorisk klarhet.

Kryptoskattepolitikk under gransking ettersom svindelrisikoen vedvarer

Skatt var et annet sentralt fokus på møtet. Yuichi Murakami, en skatteekspert, advarte mot å behandle krypto lommebøker som separate enheter for beskatning.

Som svar på bransjens krav om Web3-vennlige skatteregler, påpekte Murakami at dagens systemer mangler verktøyene for å håndtere fragmenterte lommebokdata, og at separat beskatning kan åpne døren for svindel, feilrapportering og skatteunndragelse.

Murakami delte sine bekymringer på X, tidligere Twitter, og sa at ethvert forsøk på å lage lommebokspesifikke skattelettelser må innledes med klare standarder og investorbeskyttelse.

Arbeidsgruppens kommende forslag forventes å adressere disse hullene ved å innføre enhetlige standarder som både kan støtte markedsinnovasjon og tette eksisterende regulatoriske smutthull.