Hvordan tariffer og teknologi omformer Brasils økonomi fra innsiden og ut

Brasils økonomi skaper ikke ofte overskrifter. Men historien blir mer interessant dag for dag.

Stilt overfor press fra mektige krefter i utlandet og dyptgripende endringer hjemme, staker landet ut en kurs som kan redefinere fremtiden.

Handelsspenninger med USA, endrede arbeidsmønstre drevet av teknologi og dristige politiske valg omskriver reglene. Det som utspiller seg videre vil ikke bare forme Brasils vekst, men også påvirke globale handels- og arbeidsmodeller.

Hvor dyp er Brasils økonomiske nedgang?

Fallet på 0,74 % i Brasils økonomiske aktivitetsindeks i mai virket sjokkerende. Analytikere forventet nesten ingen endring. Likevel viste det årlige tallet fortsatt 3.16 % vekst sammenlignet med mai 2024.

Sentralbanken hevet sin referanserente, Selic, til 15 % i juni, den høyeste på to tiår. Målet er å bekjempe inflasjonen, som holder seg hardnakket over målet på 3 %, med press fra et sterkt arbeidsmarked og høye offentlige utgifter.

Høye renter betyr at lån koster mer, noe som bremser bedriftsinvesteringer og forbruk. Den stramme politikken vil sannsynligvis holde til inflasjonen avkjøles, og sette bremsene på veksten.

Men Brasils økonomi sliter ikke bare med interne faktorer. Eksterne sjokk, særlig amerikanske tollsatser, øker usikkerheten.

Hvilken innvirkning har amerikanske tollsatser egentlig på Brasil?

President Trumps beslutning om å innføre en toll på 50 % på mange brasilianske produkter er en overskrift. Men den reelle økonomiske skaden er mer begrenset enn det høres ut.

USA tar bare 12 % av Brasils eksport, sammenlignet med 75 % for Mexico og Canada. Kina er Brasils største kjøper, og står for 28 % av eksporten, nesten tredoblet USAs andel.

Trumps tollsatser ekskluderer nesten 700 produkter, inkludert fly, energi og appelsinjuice. Tollsatsene retter seg hovedsakelig mot varer som storfekjøtt og kaffe. Eksperter forventer at Brasil vil finne andre markeder for disse varene med bare små priskutt.

Brasils handelsvolum er også mindre enn mange land. Eksport og import utgjør 36 % av BNP, omtrent halvparten av nivået til naboer som Mexico. Denne lavere åpenheten skjermer Brasil noe mot handelssjokk.

Likevel vil ikke alle regioner tåle tollsatsene likt. Nordøst, som eksporterer arbeidsintensive varer som fersk frukt og tekstiler, står overfor en toll på hele 50 % og kan lide flere tap av arbeidsplasser.

Regjeringens evne til å gi målrettet støtte vil være nøkkelen til å unngå dypere skade.

Hvorfor skifter Brasils arbeidsmarked under overflaten?

Brasils uformelle arbeidsstyrke vokser, spesielt innen gig-arbeid. Siden Ubers ankomst i 2014 har mange brasilianere tatt appbaserte jobber innen levering, samkjøring og innenlandstjenester.

Disse jobbene lover fleksibilitet, men betyr ofte ustabil inntekt og ingen arbeidsbeskyttelse.

Data fra Brasils statistikkbyrå viser at 77 % av apparbeiderne er under 40 år, og 59 % er svarte eller Pardo, noe som fremhever hvordan gig-økonomien forsterker langvarige ulikheter.

Arbeidere står overfor algoritmisk kontroll uten åpenhet, vilkårlige regler og forsøk fra selskaper på å forstyrre fagforeningsorganisering.

Pandemien avslørte disse sårbarhetene, da leveringsarbeidere ble stemplet som essensielle, men forble ubeskyttet. Streiker i 2020 fremhevet krav om bedre lønn, utstyr og åpenhet.

Som svar er Brasil banebrytende for en digital solidaritetsøkonomi, en modell der arbeidere eier og kontrollerer plattformene sine.

Kooperativer som Señoritas Courier og Liga Coop skaper alternativer til store teknologiplattformer. Denne modellen fokuserer på demokratisk styring, åpenhet og kollektivt eierskap til data og teknologi.

Imidlertid møter denne innsatsen hindringer. De mangler finansiering sammenlignet med store selskaper og sliter med organisatorisk kompleksitet og juridisk usikkerhet. Uten politisk støtte risikerer disse modellene å forbli marginale.

Hvordan bruker Lula tariffer for å styrke Brasils posisjon?

President Luiz Inácio Lula da Silva har nektet å bøye seg for amerikansk press knyttet til Bolsonaros rettssak og tariffene. Han insisterer på å forhandle som en likeverdig, og forsvare Brasils suverenitet.

Meningsmålinger viser at hans oppslutning har økt siden tariffene, med 50,2 % som nå støtter ham sammenlignet med 49,7 % som ikke godkjenner. I mellomtiden har 63 % av brasilianerne et negativt syn på Trump.

Lula gjør tvisten til politisk kapital på hjemmebane og presser Brasil til å redusere avhengigheten av USA. Han kurtiserer BRICS-partnere og utvider båndene med Kina, India og Sørøst-Asia.

Kinas utenriksminister uttrykte nylig sterk støtte til Brasils suverenitet og motstand mot «fornærmende tariffer».

Brasil forfølger også nye handelsavtaler, inkludert med EU og Mercosur, som søker å diversifisere eksportmarkedene og redusere sårbarheten for ensidige amerikanske handlinger.

Hvordan ser Brasils økonomiske fremtid ut?

Brasil er fanget mellom interne og eksterne utfordringer, men viser motstandskraft gjennom diversifisering og innovasjon.

Økonomiens nedgang fra høye renter og tariffer er reell, men håndterbar. Den begrensede andelen av amerikansk handel og voksende bånd med Kina demper slaget.

Når det gjelder arbeidskraft, gir gig-økonomiens vekst næring til sosiale risikoer, men utløser også innovative kollektive modeller som kan omforme arbeidet hvis de får nok støtte.

Lulas regjering må støtte disse modellene med klare juridiske rammer og finansiering.

Politisk beveger Brasil seg mot en mer multipolar utenrikspolitikk, mindre avhengig av USA.

Dette skiftet gir større forhandlingsstyrke, men kommer med utfordringen med å balansere relasjoner med mektige, men noen ganger konkurrerende partnere.

Investorer og forbrukere bør se på Brasil ikke bare som et land rammet av toll eller inflasjon, men som en nasjon som omformer økonomien og arbeidsmarkedet på sine egne premisser.

Historien handler ikke bare om kamp, men om nye former for økonomisk samarbeid og en strategisk reorientering som kan forme Latin-Amerikas fremtid.