550 milliarder dollar mysterium: Trump signerer ordre om 15 % Japan-tariff mens bilaksjene stiger

Blekket er endelig tørt.

Etter uker med anspent pruting som hadde kastet en skygge over det globale handelslandskapet, signerte president Donald Trump en utøvende ordre på torsdag, som formaliserer en landemerkehandelsavtale med Japan som gir avgjørende tolllettelser for nasjonens kraftfulle bilsektor.

Men selv om avtalen ble forseglet med en signeringsseremoni i Washington, gjenstår et dypt og kritisk mysterium i kjernen: den sanne naturen til et kolossalt investeringsfond på 550 milliarder dollar.

Signeringen markerer et stort gjennombrudd, og avslutter en periode med dyp usikkerhet som begynte da de to nasjonene først kom til enighet i juli.

Japans øverste handelsforhandler, Ryosei Akazawa, var til stede i Washington for de siste samtalene og den formelle signeringen, et klart signal om avtalens betydning.

Et rykk av lettelse for en ramponert bilsektor

Den umiddelbare effekten av avtalen var et kraftig støt av lettelse for Japans bilindustri, som hadde blitt rammet av trusselen om straffende tariffer.

Den utøvende ordren forhindrer «stabling» av flere tollsatser og bekrefter en maksimal toll på 15 prosent på de fleste japanske produkter, inkludert en avgjørende reduksjon på biler og deler fra lammende 27,5 prosent.

Markedsreaksjonen i Tokyo var umiddelbar og eksplosiv.

Aksjene til bilprodusenter med tung eksponering mot Nord-Amerika steg, med Mazda Motor Corp. og Nissan Motor Corp. som hoppet over 5 prosent, mens giganten Toyota Motor Corp. klatret så mye som 3,5 prosent.

Avtalen gir også lettelser for andre nøkkelsektorer, med USA som går med på å oppheve visse tollsatser på fly, flydeler og legemidler.

Det store skillet: to versjoner av en enkelt pakt

Men da USAs handelsminister Howard Lutnick og Japans Akazawa signerte intensjonsavtaler for å styrke avtalen, kom den åpenbare tvetydigheten i avtalens kjerne i skarpt fokus.

Tjenestemenn ga ingen nye detaljer om investeringsfondet på 550 milliarder dollar, den sentrale pilaren i pakten som har vært innhyllet i spørsmål helt fra begynnelsen.

De to nasjonene fortsetter å beskrive mekanismen i sterkt forskjellige termer, en kløft som var fullt utstilt under signeringsseremonien.

«Dette er historisk i og med at Japan har forpliktet 550 milliarder dollar til USAs president for at han skal kunne investere i infrastrukturen til USAs nasjonale og økonomiske sikkerhet,» erklærte Lutnick, og innrammet fondet som et direkte verktøy for den amerikanske administrasjonen.

Denne tolkningen gjenspeiler president Trumps egen tidligere karakterisering av fondet som penger som hans administrasjon kunne «investere som vi vil», der 90 prosent av overskuddet ble gitt til USA.

Men Japan har et fundamentalt annet syn. Akazawa, som talte i Washington, gjentok sin regjerings langvarige holdning om at fondet er en mekanisme for å besørge investeringer, lån og lånegarantier for å støtte prosjektene til japanske firmaer i USA.

«Ingenting ved 22.juli-avtalen har endret seg i det hele tatt,» insisterte Akazawa. – Kort fortalt vil vi gi investeringer, lån og lånegarantier på opptil 550 milliarder dollar. Det forblir det samme.»

Avtalen kan være signert, men de to sidene ser ut til å ha blitt enige om to svært forskjellige ting. Kampen om tariffer kan være over, men kampen om spørsmålet om 550 milliarder dollar har så vidt begynt.