EU avduker sanksjonspakke mot Israel på grunn av menneskerettighetsbekymringer i Gaza

EU avduker sanksjonspakke mot Israel på grunn av menneskerettighetsbekymringer i Gaza
Diya Poddar
17. sep. 2025, 16:28 P.M.
  • EU foreslår 5,8 milliarder euro toll og sanksjoner mot israelske ministre på grunn av menneskerettighetsfunn i Gaza.
  • Planen vil suspendere handelsavtalen på €16 milliarder, men møter motstand fra Tyskland, Italia, Østerrike og Ungarn.
  • Israel fordømmer EUs trekk, og advarer om at de styrker militante mens FN-samtaler om anerkjennelse av Palestina truer.

EU har lagt frem planer for å nedgradere handelsforbindelser med Israel og innføre sanksjoner mot topptjenestemenn som svar på funn av menneskerettighetsbrudd i Gaza.

Tiltakene, kunngjort onsdag av EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas, inkluderer toll på israelsk import til en verdi av € 5,8 milliarder og sanksjoner mot nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben Gvir og finansminister Bezalel Smotrich.

Mens forslagene krever godkjenning fra alle medlemsland, representerer de et skarpt skifte i blokkens politikk under kommisjonspresident Ursula von der Leyen, som har møtt økende kritikk for sin respons på Gaza-konflikten.

EU planlegger å suspendere handelsavtale verdt 16 milliarder euro

EU-kommisjonen skisserte at de foreslåtte tollsatsene vil suspendere deler av assosieringsavtalen mellom EU og Israel, som først ble undertegnet i 2000.

Tiltakene vil være rettet mot 37 % av israelsk eksport til blokken, verdt rundt € 16 milliarder i 2024, og forventes å legge til rundt € 220 millioner i ekstra kostnader.

Brussel går også for å kutte € 14 millioner i direkte støtte til israelske prosjekter, samtidig som finansieringen av Yad Vashem, Israels Holocaust-minnesmerke og fredsbyggingsprogrammer opprettholdes.

Ifølge handelskommissær Maroš Šefčovič går diskusjonen utover økonomi og tall, og gjenspeiler det politiske presset i blokken.

EU er fortsatt Israels største handelspartner, noe som understreker betydningen av disse planlagte restriksjonene.

Politisk opposisjon på tvers av EUs medlemsland

Forslagene har avslørt dype splittelser innen EU.

Godkjenning av tariffer krever kvalifisert flertall av medlemslandene, mens sanksjoner mot israelske ministre må være enstemmige.

Land inkludert Tyskland, Østerrike, Italia og Ungarn er fortsatt imot å ta slike skritt.

Tidligere forsøk fra individuelle EU-hovedsteder på å presse gjennom lignende tiltak mislyktes på grunn av utilstrekkelig støtte i Det europeiske råd.

Til tross for disse utfordringene brukte von der Leyen en nøkkeltale i Strasbourg for å bekrefte at Kommisjonen ville gå videre med forslag til tariffer og sanksjoner.

Tiltakene følger måneder med protester i europeiske byer og gjentatte oppfordringer fra ledere som Spanias statsminister Pedro Sanchez om tøffere handling.

Israels sterke respons på EUs forslag

Kunngjøringen ble møtt med skarp kritikk fra Israel. Utenriksminister Gideon Sa'ar anklaget von der Leyen for å styrke terrorgrupper, og sa i et brev at slike handlinger effektivt styrker organisasjoner som er ansvarlige for pågående vold.

Israel har sterkt motsatt seg enhver straffehandel eller politiske tiltak, og hevdet at de undergraver landets sikkerhetsposisjon.

Disse spenningene kommer samtidig som EU-kommisjonen også har lagt frem forslag om sanksjoner mot medlemmer av Hamas.

EU-tjenestemenn bekreftet at tilnærmingen var nøye kalibrert for å legge press på den israelske regjeringen og samtidig unngå bredere skade på det israelske samfunnet.

Timing i forkant av FNs generalforsamling

Beslutningen om å avsløre tiltakene kommer bare dager før FNs generalforsamling i New York.

Frankrikes president Emmanuel Macron forventes å lede et fornyet press for at land skal anerkjenne palestinsk stat.

Både von der Leyen og Kallas vil delta på samlingen, der EUs interne splittelser og eksterne posisjonering på konflikten sannsynligvis vil bli fremhevet.

De planlagte tiltakene, hvis de blir vedtatt, vil representere en av de mest betydningsfulle EU-intervensjonene i landets handelsmessige og politiske forhold til Israel på over to tiår.

Men med sterk motstand fra flere viktige medlemsland er utfallet fortsatt usikkert.

Foreløpig markerer forslagene et vendepunkt i blokkens håndtering av en konflikt som har omformet regionale og globale politiske debatter i mer enn ni måneder.