Hvordan EU tar opp kampen mot Big Tech: Meta, Apple, Google, møter økt gransking og straffer

I et år preget av økende regulatorisk press, intensiverte EU sin innsats mot Big Tech, og igangsatte en omfattende serie konkurranserettslige etterforskninger, Digital Markets Act (DMA)-undersøkelser og banebrytende bøter mot verdens største teknologiselskaper.

Fra Meta og Google til Apple, Amazon og Microsoft, kom praktisk talt alle store plattformer under lup da Brussel økte innsatsen for å begrense det de ser på som inngrodd markedsmakt, ugjennomsiktige algoritmer og praksiser som stiller brukere, konkurrenter og utgivere i en ulempe.

EUs handlinger — fra nye undersøkelser av AI-praksis og dominans i skyen til multimillion-euro bøter for påståtte brudd på egenfortrinn og datahåndtering — understreket et avgjørende skifte i blokkens regulatoriske posisjon, og satte Silicon Valleys giganter på defensiven i et av deres mest kritiske markeder.

EU åpner ny konkurranseundersøkelse av Metas utrulling av WhatsApp AI

Europakommisjonen bekreftet torsdag at de har åpnet en etterforskning av Meta etter bekymringer om at selskapets utrulling av AI-drevne funksjoner på WhatsApp kan forvrenge konkurransen.

Ifølge kommisjonen kan Metas retningslinjer hindre rivaliserende AI-utviklere i å nå brukere via WhatsApp, samtidig som Metas egen Meta AI-assistent forblir tilgjengelig.

"Som følge av den nye policyen kan konkurrerende KI-leverandører bli blokkert fra å nå kundene sine," sa EU-regulatoren, og advarte om at selskapets designvalg også kan begrense brukernes valg på meldingsplattformer brukt av mer enn 2 milliarder mennesker verden over.

Meta avviste påstandene som grunnløse, og argumenterte med at tredjeparts AI-verktøy stiller operative krav til systemene deres.

«Fremveksten av AI-chatboter på vårt Business API legger et press på systemene våre som de ikke var designet for å støtte,» sa en talsperson, og la til at selskapet samarbeider med undersøkelsen.

I oktober kom EU med sin første store klage under Digital Services Act, og anklaget Meta for ikke å ha håndtert ulovlig innhold på Facebook og Instagram tilstrekkelig.

Regulatorene sa at selskapets rapporteringsverktøy gjorde det unødvendig vanskelig for brukere å flagge skadelig materiale, og beskrev aspekter av grensesnittet som villedende og potensielt avskrekkende brukere fra å rapportere innhold som terrorpropaganda og bilder av seksuelle overgrep mot barn.

EU-tjenestemenn hevdet at disse problemene representerte systemiske designfeil snarere enn isolerte feil, noe som plasserte Meta i sentrum av en større debatt om plattformansvar.

Hvorfor Big Tech er under press under DMA

I fjor utpekte Brussel formelt seks selskaper som «portvoktere» under Digital Markets Act: Alphabet, Amazon, Apple, Meta, Microsoft og ByteDance.

Betegnelsen underlegger dem noen av verdens strengeste teknologireguleringer, med mål om å hindre dominerende plattformselskaper i å bruke sin skala til å presse ut mindre konkurrenter.

Portvoktere fikk frist til mars i år for å oppfylle DMAs forpliktelser.

I henhold til reglene kan brudd føre til bøter på opptil 10 % av et selskaps globale årlige omsetning – straffer som kan løpe opp i titalls milliarder for de største selskapene.

Tjenestemenn har signalisert at de har som mål å avslutte hver DMA-undersøkelse innen 12 måneder, selv om loven ikke krever en formell frist.

"DMA har potensial til å betydelig transformere hvordan digitale plattformer opererer innen EU, og signalisere en ny æra med regulatorisk tilsyn for teknologigiganter," sa Jocelyn Grignon, partnerkonsulent hos RSM Global.

"Etter hvert som regulatorer og selskaper tilpasser seg dette nye rammeverket, vil den virkelige testen være om DMA effektivt kan balansere innovasjon og rettferdig konkurranse samtidig som det sikrer at digitale markeder forblir åpne og konkurransedyktige for alle aktører. De pågående undersøkelsene og de første reaksjonene fra portvoktere tyder på at denne balansen vil være en kompleks og utviklende prosess som sannsynligvis vil forme fremtiden for digitale markeder i Europa og, utover det, globalt.»

2025: et år preget av en rekke etterforskninger mot Big Tech

I mars i år åpnet EU flere etterforskninger av manglende etterlevelse av Alphabet, Apple og Meta, noe som markerer første gang DMA har blitt brukt i denne skalaen.

Det første settet med undersøkelser rettet seg mot anti-styringsrestriksjoner på Google Play og Apples App Store, som regulatorene sier kan hindre utviklere i å informere kundene om billigere abonnementer eller betalingsalternativer utenfor plattformene.

Konkurransesjef Margrethe Vestager sa at begge selskapene fortsatt kan kreve gjentakende gebyrer eller pålegge designbegrensninger som undergraver lovens ånd.

En annen undersøkelse undersøker om Apple har gjort det tilstrekkelig mulig for brukere å avinstallere apper på iOS eller endre standardinnstillinger som nettlesere og søkemotorer.

Regulatorer undersøker også Google Search for potensielle selvpreferanser som kan favorisere tjenestene deres fremfor konkurrenter som sammenligningssider.

Meta står også overfor en egen granskning av sin «pay or consent»-reklamemodell som ble introdusert i fjor.

Kommisjonen vurderer om det å tilby en betalt, annonsefri versjon av Facebook og Instagram utgjør et reelt alternativ for brukere som kanskje ikke ønsker å samtykke til datasporing—men som likevel trenger tilgang til de sosiale nettverkene.

EU utvidet undersøkelser av skytjenester og klager fra nyhetsutgivere

Utover sosiale plattformer har EU utvidet håndhevelsen til skybasert databehandling.

I november begynte kommisjonen å undersøke om Amazon Web Services og Microsoft Azure burde klassifiseres som portvoktere, og om DMA kan håndtere konkurranseproblemer i skymarkedet, som globalt domineres av de to selskapene og av Google Cloud.

Samtidig åpnet Brussel forrige måned en etterforskning av Googles søkerangeringspraksis, på grunn av bekymringer for at utgivere som hoster tredjeparts kommersielt innhold kan bli urettferdig straffet.

Regulatorer frykter at politikken kan redusere inntektene betydelig for nyhetsmedier på et tidspunkt hvor mediesektoren er under stort økonomisk press.

«Vi vil undersøke for å sikre at nyhetsutgivere ikke går glipp av viktige inntekter,» sa konkurransekommissær Teresa Ribera, og understreket at etterlevelse av DMA ikke er valgfritt.

Bøter pålagt Big Tech-selskaper i 2025; øker friksjonen mellom EU og Washington

Det regulatoriske presset har vært ledsaget av en rekke betydelige bøter.

I april beordret EU Apple til å betale 500 millioner euro og Meta 200 millioner euro – de første straffene under de nye digitale reglene.

Apple ble bøtelagt for restriksjoner i App Store, mens Meta ble straffet for sitt datasamtykke-rammeverk.

De to teknologiselskapene reagerte sint, med Meta som anklaget EU for å «forsøke å hemme suksessrike amerikanske bedrifter» og Apple sa at de ble «urettferdig målrettet» og tvunget til å «gi bort teknologien vår gratis».

Disse handlingene fulgte en betydelig bot mot Google, en bot på 2,4 milliarder euro i fjor.

Men også i år, i september, ble Google rammet av en bot på 2,95 milliarder euro for konkurransehemmende atferd i markedet for annonseteknologi.

Regulatorene sa at Google brukte sin markedsposisjon til å favorisere sine egne adtech-verktøy på bekostning av utgivere og annonsører, og advarte om at sterkere tiltak kunne følge.

Den økende håndhevelsen har skapt politiske spenninger.

Etter boten mot Google i september truet president Donald Trump med å starte en handelsundersøkelse, og anklaget Brussel for å rette seg mot amerikanske teknologiselskaper.

"Vi kan ikke la dette skje med briljant og enestående amerikansk oppfinnsomhet, og hvis det skjer, vil jeg bli tvunget til å starte en Section 301-prosess for å annullere de urettferdige straffene som pålegges disse skattebetalende amerikanske selskapene," skrev Trump på Truth Social i september.