Europabulletin: Inflasjonen i Storbritannia kjøler seg, EUs karbonregler strammes inn, Tysklands tillit snubler

De europeiske markedene går inn i midtuken med inflasjon, handel og vekst i fokus.

Britiske prisdata overrasket nedad, styrket argumentet for en forestående rentekutt fra Bank of England og beveget pundet og aksjene i motsatte retninger.

Andre steder nærmet Washington og Bern seg på handel, EU gikk videre med strengere karbongrenseregler, og ferske data fra Tyskland viste hvor skjør regionens økonomiske gjenoppretting fortsatt er når 2025 nærmer seg.

Storbritannia rapporterer uventede inflasjonstall

Inflasjonen i Storbritannia falt kraftig til 3,2 % i november, det laveste nivået siden mars, ned fra 3,6 % i oktober og komfortabelt under prognosen på 3,5 %.

Fallet skyldtes billigere matvarer som kaker, kjeks, frokostblanding og tobakk, sammen med lavere priser på dameklær.

Denne kombinasjonen har styrket forventningene om at Bank of England vil kutte renten til 3,75 % på torsdag.

Tjenesteinflasjonen falt til 4,4 %, mens kjerne-KPI falt til 3,2 %, noe som peker på at prispresset letter ettersom arbeidsmarkedet fortsetter å mykne.

Markedene priser nå inn mer enn 90 % sjanse for en kutt på et kvart prosentpoeng, med en knapp 5-4 MPC-avstemning som forventes når guvernør Bailey ser frem mot ytterligere disinflasjon.

Pundet falt på nyhetene, mens FTSE 100 kom seg tilbake, hjulpet av oppgang i bankaksjer.

BoE-prognosene forventer fortsatt at inflasjonen vil holde seg over 2 % fram til midten av 2027, selv om nylige budsjetttiltak kan fremskynde denne tidsplanen.

USA-sveitsisk 'toll'-avtale

USAs handelsrepresentant har bekreftet viktige tolldetaljer under en rammeavtale med Sveits og Liechtenstein, som gjelder med tilbakevirkende kraft fra 14. november.

I henhold til avtalen er tollsatsene på import nå begrenset til den høyeste av mest begunstigede nasjon-satsen eller 15 %, et stort steg ned fra tidligere 39 %.

Endringene dekker et bredt spekter av varer, inkludert landbruksprodukter, flydeler og generiske medisiner, mens unntakene fortsatt gjelder for legemidler, kjemikalier, gull og kaffe.

Som en del av avtalen har sveitsiske selskaper forpliktet seg til å investere 200 milliarder dollar i USA innen 2028, med fokus på områder som legemidler, medisinsk utstyr, romfart og gullproduksjon.

De to sidene har som mål å ferdigstille hele avtalen innen 31. mars 2026, med en gjennomgang av tollsatser på bordet dersom forhandlingene ikke lykkes.

EU skal øke karbongrensetollen

Den europeiske union er i ferd med å utvide sin Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), verdens første karbongrensetoll, til å omfatte et mye bredere spekter av produkter.

Det inkluderer bildeler, vaskemaskiner, kjøleskap, byggematerialer, komponenter til strømnettet og maskiner, alle nedstrøms varer som er sterkt avhengige av stål og aluminium.

Utkastet til forslag, publisert av Europakommisjonen 17. desember, er utformet for å tette smutthull før full CBAM-avgift trer i kraft fra januar 2026 på import som stål, sement og gjødsel.

For å hindre at selskaper utnytter systemet, planlegger EU å anvende «standard»-utslippsverdier på utenlandske selskaper som underrapporterer sitt karbonavtrykk, med særlig fokus på eksportører fra Kina.

Målet er å hindre produsenter i å sende lavkarbonvarer til Europa, samtidig som man opprettholder høyutslippsproduksjon andre steder.

Selv om politikken har fått kritikk fra land som Kina, India og Sør-Afrika for å være proteksjonistisk, sier EU at avgiften er rettet mot å begrense karbonlekkasje og holde kostnadene i samsvar med EUs karbonpriser.

Rundt 25 % av inntektene vil gå til Europas lavkarbonovergang, med forventede inntekter på 2,1 milliarder euro innen 2030.

Tysk forretningsselvtillit får en knekk

Tysk næringslivstillit tok et uventet steg tilbake i desember, da Ifo-instituttets forretningsklimaindeks falt til 87,6 fra reviderte 88,0 i november.

Det kom under forventningene om en beskjeden økning til 88,2.

Selskapenes syn på dagens forhold holdt seg stabilt på 85,6, men stemningen rundt utsiktene tidlig i 2026 mørknet, med forventningene fallende til 89,7, den svakeste målingen siden mai.

Tilbakegangen var bred, og rammet industri, tjenester og handel, mens byggingen forble på et lavt nivå.

Ifo-president Clemens Fuest oppsummerte det rett ut, og sa at det var lite tegn til optimisme da året nærmet seg slutten.

Tallene understreker hvordan Tysklands gjenoppretting har stoppet opp, etter to år med økonomisk nedgang og kun lunken vekst som forventes i 2025.