Hvorfor USA sanksjonerte tidligere EU-tjenestemann, 4 andre; Hva det sier om Transatlantic Tech Rift

USA har kraftig eskalert sin konfrontasjon med Europa om digital regulering, og innført visumsanksjoner mot tidligere EU-tjenestemenn og ledere av antidesinformasjonsgrupper i et tiltak som har fått rask fordømmelse fra andre siden av Atlanteren.

Sanksjonene, som ble kunngjort tirsdag av det amerikanske utenriksdepartementet, retter seg mot en tidligere høytstående EU-tjenestemann og flere personer tilknyttet organisasjoner som overvåker desinformasjon på nettet.

Tiltaket gjenspeiler økende frustrasjon i Washington over europeiske forsøk på å regulere store teknologiplattformer og begrense innflytelsen til store teknologiselskaper, mange av dem amerikanske.

USAs utenriksminister Marco Rubio sa at personene hadde ledet «organiserte tiltak for å tvinge amerikanske plattformer til å sensurere, demonetisere og undertrykke amerikanske synspunkter de motsetter», og anklaget dem for å fremme det han beskrev som utenlandsledet sensur av amerikansk ytringsfrihet og selskaper.

"Disse radikale aktivistene og våpeniserte NGO-ene har fremmet sensuraksjoner fra fremmede stater — i hvert tilfelle rettet mot amerikanske talere og amerikanske selskaper," sa Rubio i en uttalelse.

Hvem er de fem europeiske statsborgerne som har blitt sanksjonert?

Blant de sanksjonerte er Thierry Breton, en tidligere europeisk kommissær som spilte en sentral rolle i utformingen av EUs Digital Services Act, en omfattende lov som krever at nettplattformer skal begå ulovlig og skadelig innhold mer aggressivt.

Visumrestriksjonene gjelder også for britiske statsborgere Imran Ahmed, leder for Centre for Countering Digital Hate, og Clare Melford, som leder Global Disinformation Index.

Ifølge Telegraph står Ahmed, som er basert i Washington, nå overfor umiddelbar utvisning.

De tyske statsborgerne Anna-Lena von Hodenberg og Josephine Ballon, ledende personer i Hate Aid, en ideell organisasjon som fokuserer på å spore høyreekstrem desinformasjon på nettet, var også inkludert i sanksjonene.

En del av en bredere advarsel til allierte

Tiltaket markerer det siste varselskuddet fra den amerikanske administrasjonen mot europeisk regulering av digitale plattformer, som Washington gjentatte ganger har fremstilt som et forsøk på å sensurere ytringer og urettferdig målrette amerikanske selskaper.

Tidligere denne måneden ble Elon Musk-eide sosiale medieplattform X bøtelagt med 120 millioner euro av EU-regulatorer for brudd på regler for innholdsmoderasjon, noe som ytterligere forsterket spenningene.

Høytstående tjenestemenn i Trump-administrasjonen har kritisert slike håndhevelsestiltak, og hevdet at de truer ytringsfriheten og undergraver USAs økonomiske interesser.

Utenriksdepartementets siste menneskerettighetsrapport anklaget også flere amerikanske allierte, inkludert Storbritannia, Frankrike og Tyskland, for å pålegge «alvorlige begrensninger på ytringsfriheten».

Hvordan slo europeiske ledere tilbake?

Europeiske tjenestemenn reagerte raskt og rammet inn sanksjonene som et angrep på demokratisk tilsyn og regulatorisk uavhengighet.

Frankrikes president Emmanuel Macron fordømte tiltaket og beskrev det som trusler rettet mot å svekke Europas digitale suverenitet.

«Frankrike fordømmer visumrestriksjonstiltakene USA har tatt mot Thierry Breton og fire andre europeiske personer,» sa Macron i et innlegg på X.

"Sammen med Europakommisjonen og våre europeiske partnere vil vi fortsette å forsvare vår digitale suverenitet og vår regulatoriske autonomi."

Europakommisjonen gjentok disse bekymringene, og sa at de hadde søkt avklaring fra amerikanske myndigheter og ville svare om nødvendig for å beskytte sitt regulatoriske rammeverk.

Økende politisk splittelse rundt nettytringer

Breton selv stilte spørsmål ved motivasjonene bak sanksjonene, og sammenlignet dem med politisk forfølgelse under den kalde krigen.

"Er McCarthys heksejakt tilbake?" skrev han på X, og la til at sensur ble feiltolket. "Til våre amerikanske venner: sensur er ikke der du tror den er."

Trump-administrasjonen har gjort motstand mot europeiske digitale regler til et gjennomgående tema.

Visepresident JD Vance har gjentatte ganger kritisert EU for det han kaller angrep på ytringsfriheten og amerikanske teknologiselskaper, og hevder at digital regulering brukes som et politisk våpen.

Forhandlingstaktikk eller dypere brudd?

Ifølge Politico sier eksperter på teknologipolitikk at sanksjonene kanskje er ment mindre som straffetiltak og mer som et forhandlingssignal.

Ved å rette seg mot enkeltpersoner i stedet for å ilegge bredere økonomiske sanksjoner, kan Washington forsøke å legge press på europeiske tilsynsmyndigheter samtidig som de unngår en fullskala handelskonflikt som kan skade den amerikanske økonomien.

Likevel understreker episoden den økende splittelsen mellom USA og Europa om hvordan nettplattformer skal styres — og antyder at konfliktene om digital suverenitet, ytringsfrihet og bedriftsmakt sannsynligvis vil tilta i månedene som kommer.