FOMC-referater: Fed-tjenestemenn fryktet 'inngrodd' inflasjon – her er grunnen til at 3 nektet å kutte

Federal Reserve kuttet rentene med et kvart prosentpoeng 10. desember, men under overflaten viser de offisielle møtereferatene en sterkt splittet komité.

FOMC sliter med en bekymringsfull bekymring: inflasjonen kan bli permanent fastlåst over Feds mål på 2 %.

9-til-3-dissensstemmen avslører den egentlige kilden til spenningen i sentralbanken, ikke jobber eller vekst, men den sta nektelsen av at prisene skal falle.

Tre tjenestemenn stemte imot rentekuttet, hvorav to ønsket å holde rentene helt stabile.

Deres budskap var direkte: å kutte rentene nå, mens inflasjonen fortsatt er høy, kan farlig signalisere at Fed myker opp sin forpliktelse til å kontrollere prisene.

Splittelsen av uenigheten: Hva hver gruppe fryktet

Stemmedelingen forteller en avslørende historie om Feds interne kamp om prioriteringer.

To tjenestemenn, Austan Goolsbee og Jeffrey Schmid, ønsket å sette rentekuttene på pause og beholde politikken uendret.

De var bekymret for at inflasjonen «hadde vært over målet en stund» og viste ingen tegn til å nærme seg 2 %-målet gjennom hele det siste året.

For dem føltes det bakvendt å kutte rentene mens prisene forble høye, som å gi opp inflasjonskampen på verst mulig tidspunkt.

En tredje dissident, Stephen Miran, presset faktisk i motsatt retning.

Han ønsket en større andel på et halvt prosentpoeng, og så raskere fremgang på jobbene som prioritet.

Men selv hans mer dueaktige holdning reflekterte dypere angst for økonomiens sårbarhet.

Her er det kritiske poenget som betyr noe for markedene: de to tjenestemennene som motsatte seg et kutt, var først og fremst motivert av inflasjonsbekymringer, ikke bekymringer for arbeidsmarkedet.

Dette er slående fordi Feds offentlige budskap la vekt på jobber.

Referatet viser at «fremgangen mot 2 % inflasjonsmålet hadde stoppet opp» i 2025.

Når verdens største sentralbank erkjenner at dens inflasjonsbekjempelsesinnsats holder vann, er det et varselsignal.

Tjenestemenn påpekte at dersom inflasjonen forble over målet over lengre tid, kunne det faktisk «risikere en økning i langsiktige inflasjonsforventninger», noe som betyr at amerikanere og bedrifter kanskje slutter å tro at Fed noen gang vil få prisene ned igjen.

Uttrykket som hjemsøkte diskusjonen var «inngrodd inflasjon».

Flere komitémedlemmer advarte direkte om at «høyere inflasjon som fester seg» utgjør en reell trussel.

Inngrodd betyr at den blir låst fast i atferd, arbeidere krever høyere lønn, bedrifter øker prisene forebyggende, og hele økonomien går over i en høyere inflasjonsmodus som blir mye vanskeligere å bryte.

Tollsatser og vedvarende press

Uenigheten gir mer mening når man ser på hva som faktisk driver inflasjonen.

Referatet viser at tjenestemenn «uttrykte usikkerhet om når disse effektene ville avta» på tollsatser og «i hvilken grad tollsatser til slutt ville bli videreført til sluttprisene».

Kjernevareprisene har allerede økt merkbart, og Fed-ansatte tilskrev mye av dette direkte tollsatser.

Men her er det som holdt tjenestemenn nervøse: noen deltakere rapporterte at deres forretningskontakter hadde nevnt «vedvarende press på innsatskostnader uten tilknytning til tariffer».

Selv uten motvind i handelspolitikken sliter selskaper fortsatt med økende kostnader. Det er et separat, strukturelt problem som Fed ikke lett kan løse med renteendringer.

Usikkerheten går begge veier.

Noen tjenestemenn mente tolleffektene ville avta, noe som ville redusere risikoen for oppsideinflasjon. Men andre var ikke overbevist.

Den ærlige sannheten som ligger begravd i disse minuttene, er at Fed ikke har klar oversikt over når inflasjonen faktisk vil falle tilbake til målet.

Den usikkerheten forklarer hvorfor myndighetene er forsiktige.

Komiteen signaliserte at det «ikke er på et forhåndsbestemt kurs», noe som betyr at de ikke automatisk vil kutte prisene hver måned.

Hver beslutning vil avhenge av ferske data om hvorvidt inflasjonen faktisk beveger seg mot 2 %.