Europabulletin: FTSE 100-økning, forsvarspivot, Kreml-dronepåstand

Europeiske markeder og politikk avsluttet året med skarpt divergerende kurser.

London-aksjer leverte sin sterkeste utvikling siden finanskrisen, mens geopolitiske og finansielle spenninger økte over hele kontinentet.

Tyskland signaliserte et historisk brudd med USAs sikkerhetsavhengighet, Russlands siste påstander på slagmarken skapte utbredt tvil, og Ungarns hovedstad gled inn i skrapterritorium midt i en bitter statlig finansieringskonflikt.

Sammen understreker utviklingen et Europa som avslutter 2025 sterkere i markedene, men mer strategisk og økonomisk splittet.

FTSE 100-innlegg beste år siden 2009

Londons blue-chip-indeks avsluttet 2025 med en imponerende økning på 21,6 %, den beste årlige avkastningen siden 2009, året etter krisen.

FTSE 100 stengte nær 9 931 poeng, nær det psykologiske 10 000-merket, men sementerte fem år på rad med positive avkastninger.

Gruveaksjer, særlig Fresnellos eksplosive 412 % oppgang på gull- og sølvstyrke, sammen med sterke bank- og forsvarsaktører, drev oppgangen.

Den totale avkastningen på 22,8 % med utbytte overgikk lett SandP 500s 17,5 %, noe som gjorde skeptikere stille om indeksens påståtte «gamle økonomi»-merkelapp.

Med tre fjerdedeler av velgerne som leverte positive resultater, viste FTSE 100 seg å være robust til tross for Trumps tollsatser, geopolitisk kaos og britiske økonomiske motvinder.

Merz advarer om amerikansk sikkerhetsavhengighet over

I sin årsslutttale advarte kansler Friedrich Merz Europa om at landet ikke lenger kan stole på at Washington garanterer sikkerhet.

Han rammet inn 2025 som et «epokegjørende skifte», preget av et svekket transatlantisk partnerskap, russisk aggresjon utenfor Ukraina og økende cybertrusler over hele kontinentet.

Merz understreket at Tyskland og Europa må «forsvare og hevde interessene mye sterkere selv», og avviste forestillingen om at Europa er en «brikke i stormaktenes hender.»

Hans retorikk signaliserer et dramatisk skifte etter tiår med strategisk avhengighet. Berlin styrker forsvaret til NATOs BNP-mål på 5 % innen 2035, og mobiliserer 1 billion euro til militære investeringer over et tiår.

Med økende amerikansk proteksjonisme og Trump som omformer NATOs forventninger, posisjonerte Merz 2026 som Europas mulighet til å gjenopprette uavhengighet samtidig som han tar tak i inflasjon, migrasjon og økonomisk stagnasjon hjemme.

Kremls dronepåstand vekker skepsis

Moskvas anklage om at Ukraina sendte opp 91 droner mot Putins Valdai-eiendom i Novgorod, møtte nærmest universell skepsis fra vestlige analytikere og EU-tjenestemenn.

Kreml slapp kornete nattopptak av et dronevrak i snø, og hevdet et «nøye planlagt» angrep, men Institute for the Study of War fant ingen bekreftende bevis, ingen typiske etterspillopptak som følger ukrainske dype angrep.

Ukraina benektet blankt angrepet, og kalte det en fabrikasjon timet for å sabotere Trump-meglerte fredsforhandlinger rett etter at Zelenskyj møtte USAs president i Florida.

EU-diplomat Kaja Kallas kalte det en «bevisst avledning» fra forhandlingene. Russland signaliserte at de ville skjerpe forhandlingskravene hardere, selv om det ikke kom noen troverdig uavhengig bekreftelse.

Lokale innbyggere nær Valdai rapporterte at de ikke hørte noe den natten, noe som motsier Moskvas vitneforklaringer.

Ungarns hovedstad forfaller til skrap

Moody's kuttet Budapest til Ba1-søppelstatus, og gjorde det til den eneste store europeiske hovedstaden i subinvesteringsgrad, en oppsiktsvekkende anklage mot Ungarns politisk-finansielle dysfunksjon.

Nedgraderingen handlet ikke om dårlig ledelse; Det handler om likviditetskvelning.

Ordfører Karácsony hevder at Orbáns regjering kuttet statlige overføringer med 30 % samtidig som byens solidaritetsbidrag øktes til 89 milliarder forint (€230,5 millioner), noe som tvang Budapest til et underskudd på 33 milliarder forint ved årsskifte.

Orbán svarer at det velstående Budapest bør bære høyere avgifter for fattigere regioner, men nekter hjelp med mindre byen innrømmer insolvens, og gir dermed fra seg økonomisk autonomi.

Konfrontasjonen er brutal: Paris gir A+ og Berlin Aa1, men Budapest ligger nå under de fleste vesteuropeiske konkurrenter, noe som signaliserer akutt usikkerhet og høyere lånekostnader fremover.