Ansatte i OpenAI og Google støtter Anthropic mot Pentagon

Den konfrontasjonen med høye innsatser mellom Pentagon og Anthropic har utviklet seg til en avgjørende kamp om hvem som setter grensene for banebrytende teknologi — den amerikanske regjeringen eller de private selskapene som utvikler den — og den sprer seg til den bredere AI-industrien og har avstedkommet kraftig kritikk fra lovgivere.

Saken har fått sjelden offentlig støtte fra rivaliserende AI-ansatte og avdekket dype splittelser om overvåkning, autonome våpen og nasjonal sikkerhet.

Samtidig har eksperter forsøkt å belyse ulempene ved uhindret bruk av teknologien i reelle militære situasjoner verden over, ofte under begrenset regulering, samtidig som spørsmål om tillit til både myndigheter og AI-leverandører kommer opp.

Ansatte i OpenAI og Google støtter Anthropic i åpent brev

Ansatte fra OpenAI og Google var blant dem som signerte et åpent brev til støtte for Anthropic, et uvanlig solidaritetsuttrykk i en bransje preget av hard konkurranse.

Brevet, med tittelen “Vi vil ikke bli splittet”, anklager USAs forsvarsdepartement for å forsøke å tvinge Anthropic til å oppheve restriksjoner på hvordan deres AI-modeller kan brukes.

I det åpne brevet sa ansatte at forsvarsdepartementet truet med å påberope seg Defense Production Act, tvinge Anthropic til å tilpasse modellen til militære behov og merke selskapet som en «forsyningskjederisiko» hvis det nektet å etterkomme.

«Alt som gjengjeldelse for at Anthropic holdt fast ved sine røde linjer,» lød det i brevet, med henvisning til selskapets motstand mot masseovervåkning og autonome dødelige våpen.

Undertegnerne hevdet at Pentagon forsøkte å isolere selskapene ved å skape frykt for at konkurrentene ville gi etter først.

«De prøver å splitte hvert selskap ved å skape frykt for at de andre vil gi etter,» stod det i brevet.

«Den strategien fungerer bare hvis ingen av oss vet hvor de andre står.»

Brevet oppfordret AI-ledere til å legge til side selskapsrivalisering og fortsette å nekte det som ble beskrevet som myndighetenes nåværende krav om tillatelse til å bruke AI-modeller på måter som de ansatte mener er utrygge.

Altman prøver å dempe spenningene

Selv om administrerende direktører i OpenAI og Google ikke signerte brevet, sa OpenAIs administrerende direktør, Sam Altman, til ansatte at selskapet arbeidet for å hjelpe med å løse konflikten.

Ifølge en rapport fra The Wall Street Journal skrev Altman i en notis til ansatte: «Vi vil forsøke å bidra til å dempe spenningene.»

Anthropic og Pentagon har vært i uenighet om hvordan Claude kan tas i bruk i sensitive forsvars- og etterretningsoperasjoner.

Anthropic har sagt at de er villige til å samarbeide med myndighetene, men bare med egnede sikkerhetstiltak på plass.

Pentagon gjentar «ingen intensjon om å overvåke» idet fristen for Anthropic nærmer seg

Pentagon-tjenestemenn hevder at beslutninger om lovlig militær og etterretningsbruk hører hjemme hos myndighetene, ikke hos private leverandører.

Forsvarsdepartementet har gitt Anthropic et ultimatum, og krever aksept av vilkårene innen fredag ettermiddag eller varsler om vidtrekkende konsekvenser.

Tidligere denne uken sa Pentagons hovedtalsperson Sean Parnell at departementet ikke hadde noe ønske om å overvåke amerikanere eller utvikle fullt autonome våpen.

Men han understreket at militæret ikke ville tillate at selskaper dikterer operative beslutninger.

«Dette er en enkel, sunn fornuft-forespørsel som vil hindre at Anthropic setter kritiske militære operasjoner i fare og potensielt utsetter våre soldater for risiko,» skrev Parnell i et innlegg på X.

«De har fram til 17:01 ET på fredag til å bestemme seg.»

Anthropic har nektet å «etterkomme deres krav»

Anthropic svarte ved å forsterke sin posisjon.

I en uttalelse torsdag, sa selskapet: «Disse truslene endrer ikke vår posisjon: vi kan ikke i god samvittighet etterkomme deres krav.»

Selskapet utdypet sine bekymringer om overvåkning, og påpekte at etter gjeldende lov kan den amerikanske regjeringen kjøpe detaljert data om amerikaneres bevegelser, nettleservaner og tilknytninger uten en rettslig kjennelse.

Selv om slike data hver for seg kan virke uskyldige, advarte Anthropic om at AI gjør det mulig å sette dem sammen til et omfattende portrett av en persons liv i stor skala, noe som reiser alvorlige personvernproblemer anerkjent av etterretningsmiljøet og lovgivere fra begge partier.

Når det gjelder våpen, erkjente Anthropic at delvis autonome systemer allerede spiller en rolle i moderne krigføring, og at også fullt autonome våpen en dag kan bli avgjørende for nasjonalt forsvar.

Men selskapet sa at dagens banebrytende AI-systemer ikke er pålitelige nok til å fatte dødelige beslutninger uten menneskelig involvering.

«Vi vil ikke bevisst levere et produkt som setter USAs soldater og sivile i fare,» sa selskapet, og argumenterte for at riktige sikringsmekanismer ennå ikke finnes.

«Det er departementets rett å velge kontraktører som best samsvarer med deres visjon. Men gitt den betydelige verdien Anthropics teknologi gir våre væpnede styrker, håper vi de ombestemmer seg,» het det i uttalelsen.

Personangrep og politisk støtte

Tvisten har blitt stadig mer intens.

Dario Amodei, Anthropics administrerende direktør, har fått skarp kritikk fra høytstående Pentagon-tjenestemenn.

Emil Michael, undersekretær i forsvarsdepartementet, anklaget Amodei for å ha et «gudekompleks».

«Det er skammelig at @DarioAmodei er en løgner og har et gudekompleks,» skrev Michael på X.

«Han vil ikke ha annet enn å forsøke personlig å kontrollere det amerikanske militæret.»

Tjenestemenn fra utenriksdepartementet gikk også ut i sosiale medier for å forsterke Pentagons posisjon, mens flere demokratiske lovgivere offentlig støttet Anthropic.

Mark Warner, den ledende demokraten i Senatets etterretningskomité, sa at selskaper noen ganger må gjøre innrømmelser overfor myndighetene, men hevdet at Anthropics bekymringer var berettigede.

Han sa at selskapet ble truet av forsvarsminister Pete Hegseth for å prioritere sikkerhet.

«Han truer dem, bokstavelig talt innen i morgen,» sa Warner i en video lagt ut på nettet.

Et bredere maktskifte

Analytikere sier at konfrontasjonen reflekterer et dypere skifte i hvordan avansert militærteknologi utvikles og kontrolleres.

«Det finnes ingen vinnere i dette,» sa Lauren Kahn, en seniorforsker ved Georgetown’s Center for Security and Emerging Technology, i et intervju med CNBC.

«Det etterlater en bitter ettersmak hos alle.»

Kontreadmiral Lorin Selby, tidligere sjef for marinens forskningsavdeling og nå partner i Mare Liberum, sa i CNBC-rapporten at i store deler av etterkrigstiden definerte den amerikanske regjeringen grensen for avansert teknologi.

«Fra kjernekraftframdrift til stealth til GPS var staten den primære drivkraften for oppdagelse, og industrien var integratoren og produsenten,» sa han.

AI har snudd denne modellen.

«I dag er den kommersielle sektoren den primære drivkraften for banebrytende kapasitet,» sa han.

«Privat kapital, global konkurranse og kommersiell dataskala driver AI frem i et tempo som tradisjonelle statlige FoU-strukturer ikke lett kan kopiere. Krigsdepartementet definerer ikke lenger grensen for hva som er teknisk mulig innen kunstig intelligens — det tilpasser seg den.»

Eksperter slår alarm om «vilkårlige retningslinjer»

Ifølge Council on Foreign Relations blir AI allerede tatt i bruk i reelle militære settinger verden over, ofte med begrenset regulering.

Land som Israel, Russland og Ukraina har ifølge rapporter brukt AI for å bidra til å identifisere mål på slagmarken.

FNs generalsekretær har bedt om internasjonal dialog om AI-sikringsmekanismer, men USA har avvist globale styringsrammer, samtidig som sin egen AI-handlingsplan oppfordrer til aggressiv militær implementering.

«Den voksende avstanden mellom internasjonal dialog om militær AI, som gjerne vektlegger risikoer og potensielle begrensninger i bruken, og de akselererende anstrengelsene fra militærvesen verden over for å integrere AI bør være bekymringsfull for alle nasjoner… stater tar i bruk disse teknologiene med et lapptverk av vilkårlige retningslinjer — om noen — og uten mulighet til å hente verdifulle innsikter om beste praksis fra andre,» sa CFRs seniorstipendiat Michael C. Horowitz.

Hva nå?

Hva som skjer etter fredagens frist er fortsatt uklart.

Et hvert tiltak fra Pentagon for å merke Anthropic som en forsyningskjederisiko eller tvinge etterlevelse under Defense Production Act vil sannsynligvis utløse rettslige skritt fra selskapet.

Et slikt trekk kan også forstyrre myndighetenes operasjoner.

Anthropics Claude-modell er mye brukt i klassifiserte systemer for etterretningsanalyse, blant annet av National Security Agency og CIA.

Å fjerne den ville tvinge etater til å gå over til alternativer som Grok, utviklet av xAI, som nåværende og tidligere tjenestemenn anser som underlegne og vanskelige å ta raskt i bruk.

«Selv om konflikten mellom Anthropic og Pentagon roer seg, gjenstår grunnleggende dilemmaer når det gjelder fordelingen av makt, arbeid og ansvar for AI-sikkerhet,» skrev Michael Froman, president i CFR.

«Vil rollen til private selskaper i å sikre ansvarlig bruk av AI begrenses snevert til å produsere de mest pålitelige og nøyaktige AI-verktøyene som myndighetene kan ta i bruk etter eget skjønn, eller vil disse selskapene spille en mer grunnleggende rolle i å avgjøre hvilke bruksområder som er akseptable for produktene deres? Hvem stoler vi mer på, og hvem mindre — myndighetene eller et privat selskap — til å ta disse beslutningene?»

Et sjeldent solidaritetsuttrykk på tvers av Silicon Valley prøver grensene for hvor langt den amerikanske regjeringen kan presse AI-selskaper når det gjelder militær bruk, overvåkning og autonome våpen.