Asias oljeavhengighet legger indiske rupien under press, sier ING

Asias sterke avhengighet av olje fra Midtøsten fremstår som en betydelig økonomisk sårbarhet, og gjør regionen utsatt for langvarige forsyningsforstyrrelser, ifølge ING Group. 

Selv om dagens inflasjonsrisiko i stor grad er begrenset, vil utsiktene til høyere energimportkostnader svekke handelsbalansene og legge valutaer som the Philippine Peso (PHP), Thai Baht (THB), Indian Rupee (INR) og Korean Won (KRW) under økt press, skrev byrået i en rapport. 

Asia virker i stand til å håndtere den nylige prisøkningen i olje foreløpig.

Det skyldes at inflasjonen i mesteparten av regionen startet fra relativt lave nivåer og i stor grad har vært holdt under kontroll.

«Men det egentlige spørsmålet er hvor høyt og hvor lenge prisene forblir forhøyet – for det er dette som i siste instans vil avgjøre de økonomiske konsekvensene,» sa Deepali Bhargava, regional forskningssjef for Asia–Stillehavet i ING Group, i rapporten. 

De fleste større asiatiske økonomier, med unntak av Malaysia og Australia, er sterkt avhengige av importert energi og har konsekvent handelsunderskudd innen olje og gass. 

Denne sårbarheten gjør dem utsatt for globale prisøkninger.

Den varige effekten av vedvarende høyere priser vil bli bestemt av tre nøkkelfaktorer.

Stor avhengighet av olje fra Midtøsten

Persiabukta er kilden til en stor del av Asias råolje.

Land som Japan og Filippinene er spesielt avhengige, og skaffer nærmere 90% av sin olje fra regionen. 

Kina og India er også betydelig avhengige av denne leveransen, og importerer om lag 38% og 46% av sin olje, henholdsvis. 

Enhver forstyrrelse i den viktige skipsleden gjennom Hormuzstredet kan begrense tilbudet, noe som potensielt kan føre til knapphet som hemmer virksomheter og legger press på Asias industrisektor, sa Bhargava.

«Selv uten en fysisk leveranseforstyrrelse vil høyere globale oljepriser forverre handelsbalansene og øke inflasjonspresset,» la Bhargava til. 

Thailand, Korea, Vietnam, Taiwan og Filippinene er svært sårbare for stigende oljepriser; en 10% økning kan ifølge INGs beregninger forverre deres betalingsbalanser med 40–60 basispunkter. 

Vedvarende prisstigninger vil utdype disse underskuddene. Australia, regionens eneste større olje- og gass‑eksportør, vil kunne dra fordel.

Høyere oljeimportkostnader er ikke det eneste problemet; asiatisk eksportvekst kan også svekkes.

Etter hvert som asiatiske eksportører i økende grad vendte seg bort fra USA på grunn av økte tollsatser, ble Midtøsten et viktig alternativt vekstmarked – som nå står i fare.

«India er mest eksponert for eksportetterspørsel drevet av Midtøsten, med Kina like bak. Enhver langvarig forstyrrelse i regionen risikerer å bremse denne nye eksportkanalen akkurat idet den begynte å få fart,» bemerket Bhargava. 

Asiatiske valutaer vil trolig komme under press

Valutamarkedene (FX) er svært følsomme for bevegelser i oljeprisen, også kortvarige svingninger. 

Et tydelig eksempel er oljepris-svikten i juni 2025, som varte i under to uker, men som ifølge rapporten førte til betydelig depreciasjon (omtrent 1.5–3%) i PHP, KRW, THB og japanske yen (JPY). 

Dette viser at selv et kortvarig hopp i oljeprisen kan gi en uforholdsmessig stor effekt, sa Bhargava.

«Mens inflasjonen ikke beveget seg mye da fordi konflikten var så kortvarig, ville en mer langvarig periode med forhøyede oljepriser være en helt annen historie.»

En vedvarende konflikt, kombinert med løpende valutadepresiering, vil sannsynligvis forsterke inflasjonspresset i hele regionen. 

Gitt Asias betydelige avhengighet av importert energi, er valutaer som indiske rupien, thai baht, filippinske peso og koreanske won særlig utsatt for svingninger i oljeprisen og vedvarende forverring av handelsbalansene.

Sterk inflasjonsoverføring mulig, men finanspolitiske puter kan hjelpe

Høyere oljepriser kan raskt øke kjerneinflasjonen i fremvoksende Asia fordi energi utgjør en relativt stor andel av forbrukerinflasjonskurvene.

Denne effekten forsterkes ofte ettersom forhøyede drivstoffkostnader etter hvert bidrar til økte matpriser.

Gitt at mat utgjør 25-45% av konsumprisindeksen (CPI)-kurvene i fremvoksende Asia, er enkelte økonomier svært sårbare for eksterne sjokk. 

Merkbart er land som India og Filippinene spesielt utsatt, der en 10% økning i oljeprisen kan øke inflasjonen med opptil 0.4 prosentpoeng.

«Når det er sagt, er virkningen langt fra uniform i hele regionen. Flere økonomier som Indonesia, Thailand og India er fortsatt delvis skjermet av drivstoffsubsidier eller regulerte priser, noe som demper den direkte pass‑through fra globale oljemarkeder,» sa Bhargava.

«Vår basisscenario hadde inflasjonen i Asia stigende, men fortsatt innenfor de fleste sentralbankers målområder.»

Kombinasjonen av et vedvarende prissjokk av dette omfanget og valutadepresiering kunne for eksempel presse inflasjonen i Filippinene mot den øvre delen av Bangko Sentral ng Pilipinas' mål på 2-4%. 

Denne økte inflasjonspresset gjør det mer sannsynlig at sentralbanken vil beholde dagens rentenivå fremfor å gå videre med ytterligere kutt.

«Land som Indonesia og India, som har fordel av drivstoffsubsidier, bør fortsatt ha noe rom til å lette, men sannsynligheten for ytterligere kutt ville være lavere.»