Storbritannias inflasjon anslås til 2,3 % i 2026 — OBR varsler energirisiko ved krig

Den britiske budsjettovervåkeren forventer at inflasjonen faller til et gjennomsnitt på 2,3 % i 2026, lavere enn anslått i november, ettersom svakere økonomisk aktivitet og lavere mat‑ og energipriser reduserer kostnadspresset.

Imidlertid advarte det om at en eskalerende konflikt i Midtøsten "kunne få svært betydelige konsekvenser for verdensøkonomien, særlig energimarkedene."

I sin siste economic and fiscal outlook, the Office for Budget Responsibility uttalte at konsumprisveksten er beregnet å falle fra 3,4 % i 2025 til et gjennomsnitt på 2,3 % i 2026, før den stabiliserer seg på 2,0 % fra 2027 og utover.

Prognosen for 2026 er 0,2 prosentpoeng lavere enn anslått i november.

Finansminister Rachel Reeves, som presenterte de oppdaterte prognosene for parlamentet tirsdag, sa at inflasjonstallene hadde kommet inn lavere enn ventet de siste månedene og trolig ville falle nær Bank of England sitt mål så tidlig som i april.

Lavere lønnsvekst og lavere energipriser demper prispresset

OBR tilskrev det forbedrede inflasjonsutsynet «større ledig kapasitet i økonomien» og avtagende mat‑ og energikostnader.

Markedenes forventninger til gasspriser har i gjennomsnitt falt med 15 % siden november, bemerket tilsynet.

Avtagende lønnsvekst forventes også å bidra til å dempe prisveksten.

Nominal ukentlig lønnsvekst ventes å avta til rundt 3,5 % i 2026 og deretter gjennomsnittlig 2,25 % årlig, stort sett i tråd med tidligere anslag.

Dempingen reflekterer svakere forhold i arbeidsmarkedet, lavere inflasjon og gradvis gjennomslag av fjorårets økning i arbeidsgiveres National Insurance-bidrag.

I november, da Reeves la fram sitt fullstendige budsjett, hadde OBR anslått inflasjonen til 2,5 % i år.

Siden den gang har pristallene overrasket på nedsiden, noe som ga regjeringen en viss lettelse etter en langvarig levekostnadskrise.

Konflikten i Midtøsten skaper usikkerhet i utsiktene

Til tross for det forbedrede kortsiktige bildet understreket OBR at geopolitiske risikoer fortsatt er akutte.

Rapporten advarte om at konflikten i Midtøsten, som eskalerte mens dokumentet ble ferdigstilt, «kunne få svært betydelige konsekvenser for verdensøkonomien, særlig energimarkedene».

Referansepriser for gass i Europa steg med over 40 % på mandag, mens Brent-råolje økte 6 % i frykt for forstyrrelser i forsyningen.

Økonomer advarte før prognosen om at stigende globale energipriser kunne undergrave Reeves' forsøk på å dempe inflasjonen og gjenopplive veksten.

«Akkurat når Reeves tror økonomien er på en noe mer stabil kurs, står regjeringen nå overfor en krise som er fullstendig utenfor dens kontroll, og som skaper enda en massiv motvind,» sa Mujtaba Rahman fra konsulentselskapet Eurasia Group.

«De to områdene de har framhevet mest er levekostnader og renter, og det er disse to områdene av økonomien som nå er mest utsatt.»

Vekst nedjustert, arbeidsledigheten ventes å toppe seg i 2026

Mens inflasjonen forventes å avta, har vekstutsiktene svekket seg.

Reell BNP forventes å vokse med 1,4 % i 2025 før den avtar til 1,1 % i 2026, 0,3 prosentpoeng lavere enn anslått i november.

Nedjusteringen gjenspeiler svakere enn ventet produksjonsdata sent i 2025, ytterligere svekkelse i arbeidsmarkedet og dempede næringslivsundersøkelser.

OBR sa at de vurderte svakheten som syklisk, noe som antyder større ledig kapasitet i 2026 enn tidligere antatt.

Veksten ventes deretter å ta seg noe opp til 1,6 % både i 2027 og 2028, noe høyere enn tidligere anslag, før den avtar til 1,5 % i 2029 og 2030.

Arbeidsledigheten forventes å stige til en topp på 5,3 % i 2026 før den gradvis faller til en beregnet likevektsrate på 4,1 % innen 2030.

Tilsynet sa at svakheten i arbeidsmarkedet ser ut til å være drevet hovedsakelig av nykommere som sliter med å finne arbeid i et marked med dempet etterspørsel etter ansettelser.

Simon Gleeson, partner i Blick Rothenberg, sa at nedjusterte vekstprognoser og økende arbeidsledighet «ikke er en god overskrift for regjeringen».

Han la til at finansministeren hadde valgt å fremheve sin økonomiske plan heller enn å fokusere på forverringen i kortsiktig vekst.

Lånebehovet bedres, men markedene er urolige

Prognosen viste at offentlige lånebehov skal falle med nesten £18 milliarder sammenlignet med Autumn statement, med lånebehovet i år beregnet å være det laveste på seks år og for første gang på 22 år under G7‑gjennomsnittet.

Handlingsrommet i forhold til regjeringens stabilitetsregel har økt til nesten £24 milliarder.

Finansmarkedene reagerte nervøst på globale hendelser.

Under normale omstendigheter ville en prognose som viser at lånebehovet faller raskere enn ventet i november, ha bidratt til å dempe regjeringens lånekostnader.

I stedet har uro grepet obligasjonsmarkedene, med investorer urolige på grunn av Iran‑konflikten og et kraftig hopp i energiprisene.

Prisen på britiske statsobligasjoner har falt kraftig, noe som har presset avkastningen på 10‑årige gilts opp med nesten 16 basispunkter, eller 0,16 prosentpoeng, i en markant bevegelse.

Avkastningen på toårige gilts, som er tett knyttet til rente-forventningene, har også steget med 16 basispunkter til 3,79 %.