Oljehoppet fanger overskriftene — dypere risiko i kredittmarkedet

USA og Israel innledet et angrep mot Iran lørdag 28. februar.

Det ser ut til å ha overrasket investorene, til tross for at USA siden den andre invasjonen av Irak i 2003 har flyttet mer militært materiell (ikke flere tropper) inn i regionen.

Men det er rimelig å si at de fleste investorer trodde at samtalene mellom USA og Teheran om sistnevntes atomambisjoner hadde et stykke igjen.

Isteden var det et «forebyggende angrep».

Det var kraftige bevegelser i finansmarkedene søndag kveld.

Den amerikanske dollaren steg kraftig, noe som antyder at etter et vanskelig år kan bunnen være passert for greenbacken.

Edle metaller steeg og snudde deretter brått, trolig fordi investorene fikk panikk av dollarbevegelsene og mistet troen på edle metaller som en «trygg havn».

Oljeprisen brøt gjennom langsiktig motstand og steg 14 % fra fredagens sluttkurs til tirsdagens topp, og noterte dermed høyeste nivå siden i fjor juni.

For øvrig kom junikicket etter at Israel angrep Irans luftforsvar og atominfrastruktur.

Oljeprisene nådde en ny topp etter at USA bombet Irans atomanlegg knappe uken etterpå.

Deretter snudde oljeprisene, og ga tilbake mesteparten av oppgangen i løpet av et par dager.

Men den gang var den iranske responsen lunken og mest symbolsk, og Hormuzstredet forble åpent.

Denne gangen erkjenner Teheran at det felles USA–Israel-angrepet er eksistensielt for regimet, og deres svar har derfor vært langt mer aggressive.

Iran har rettet angrep mot sine nære naboer og har klart å blokkere all kommersiell skipsfart gjennom Hormuzstredet.

Dette har forstyrret gjennomfarten av en betydelig andel råolje og flytende naturgass (LNG).

President Trump har lovet amerikansk marin støtte og forsikring for kommersielle skip som passerer stredet.

Hvis dette lykkes, vil en del av risikopremien som nå ligger i oljeprisen kunne fjernes.

Men hva med aksjer? Det har vært et visst salgspress før angrepet mot Iran.

Det kan dog forklares med en forverring i sentimentet etter at noe av boblen i AI-handelen ble blåst av.

Det skyldtes (pust dypt) bekymring for størrelsen på midlene som er lovet til AI-utvikling, hvor lang tid det sannsynligvis vil ta å se avkastning på investeringene, svekkelsen av selskaper som leverer programvare som en tjeneste, de mulige virkningene for tjenestesektoren generelt, samt utsiktene til et kraftig hopp i arbeidsledigheten, spesielt blant kontoransatte, som følge av omfattende AI-adopsjon.

Jeg har sannsynligvis utelatt noen få punkter, men dette er hovedpoenget. Dette skjedde samtidig som enda et selskap knyttet til privat kreditt gikk konkurs.

Market Financial Solutions (MFS) sluttet seg til First Brands og Tricolor i å bli erklært konkurs midt i anklager om risikable eller uklare finansieringspraksiser, og muligens svindel eller feilaktig fremstilling av eiendeler.

De tre selskapene opererte i ulike bransjer; MFS var basert i Storbritannia, mens de to andre opererte i USA.

Men alle var støttet av privat kreditt, og det har vært antydninger om at problemene oppstod på grunn av manglende tilsyn.

Tap merkes av hedgefond så vel som store banker som JP Morgan, Santander, Barclays og Jeffries.

Og det finnes en underliggende bekymring for at det kan komme flere dårlige nyheter.

Dette er den reelle faren for risikomarkedene nå, ikke angrepet på Iran.

Ja, det er en fare for at krigen eskalerer. Men på en eller annen måte tar alle kriger slutt.

Vi har allerede sett en gjenvinning på de store amerikanske aksjeindeksene, og Europa har fulgt etter.

Men sannsynligheten for at S&P 500 bryter gjennom motstand og når sin all-time high på rundt 7 000 har avtatt noe, selv om tradere fortsetter med den lønnsomme «strategien» å «kjøpe dippen».

Ja, det har fungert særdeles godt siden oktober 2022. Men en dag vil det ikke fungere. Kommer vi nærmere den dagen?

(David Morrison er senior markedsanalytiker hos Trade Nation. Meningene er hans egne.)