Brent over $100 etter Iran‑konflikt, tross IEAs rekordutslipp

Oljeprisene steg kraftig torsdag etter at eskalerende spenninger knyttet til krigen som involverer Iran førte til store forstyrrelser i de globale energistrømmene, og presset referanseoljen Brent tilbake over $100 per fat til tross for en rekordstor frigjøring av beredskapsreserver.

Brent crude steg opptil 9,46 % til $100,68 per fat, mens West Texas Intermediate (WTI) klatret opp mot $96.

Oppgangen kom til tross for at Det internasjonale energibyrået (IEA) kunngjorde sin største koordinerte frigjøring av strategiske oljereserver i historien i et forsøk på å roe markedene.

Handlere er fremdeles bekymret for at forstyrrelser i skipsruter og produksjon i Midtøsten kan skape et betydelig forsyningsunderskudd i månedene som kommer.

Brent klatrer over $100 etter hvert som forsyningsforstyrrelsene tiltar

Den siste oppgangen i oljeprisene er drevet av økende bekymringer for tilførselen knyttet til konflikten i Midtøsten.

Oman evakuerte alle fartøy fra sin eksportterminal Mina Al Fahal utenfor Hormuzstredet, ifølge en Bloomberg‑rapport.

Tiltaket kom etter økende sikkerhetsrisiko i regionen.

Samtidig ble to oljetankere angrepet i irakiske farvann, noe som førte til at Irak stanset driften ved sine oljehavner, sa direktøren for General Company for Ports Iraq til statlig media.

Disse forstyrrelsene har forsterket frykten for et bredere forsyningssjokk ettersom det viktige Hormuzstredet i praksis er stengt.

Denne farleden frakter normalt omtrent en femtedel av den globale oljetilførselen.

Flere produsenter i Golfen har begynt å redusere produksjonen som respons. Irak var blant de første til å redusere produksjonen, etterfulgt av Kuwait og Saudi‑Arabia.

Som et resultat har omlag 6 % av den globale råoljetilførselen allerede blitt påvirket, med mulighet for ytterligere reduksjoner hvis konflikten fortsetter.

Prisene har vært svært volatile gjennom uken, med Brent og WTI som kortvarig skjøt i været mot $120 per fat før de trakk seg tilbake.

IEA iverksetter rekordstor frigjøring av reserver for å stabilisere markedene

Som svar på det forverrede tilbudsbildet kunngjorde Det internasjonale energibyrået at dets 32 medlemsland ville frigjøre 400 millioner fat olje fra beredskapsreserver.

Den koordinerte aksjonen representerer den største frigjøringen i byråets historie, og overstiger de 182 millioner fat som ble brukt etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

USA alene planlegger å frigjøre 172 millioner fat fra sin Strategic Petroleum Reserve, med utskipninger forventet å starte neste uke og fortsette i om lag 120 dager.

Til tross for det historiske inngrepet har markedene forblitt skeptiske til om reservene kan oppveie forsyningssjokket.

“Prisene befinner seg fortsatt i panikkmodus. Det er mye følelser, frykt og usikkerhet innbakt i prisene vi ser,” sa Pavel Molchanov, senior investeringsstrateg hos Raymond James, i en CNBC‑rapport.

MST Marquee's energianalytiker Saul Kavonic sa at frigjøringen av beredskapslagrene kanskje bare delvis vil tette gapet skapt av forstyrrede forsendelser gjennom Hormuz.

“Men IEA‑vedtaket signaliserer også hvor akutt oljemangelrisikoen er, og antyder at IEA ikke tror krigen [sannsynligvis] vil ende snart, og at uttak fra lager nå må erstattes senere, noe som varsler høyere priser selv etter at krigen er over,” sa han.

Kinas eksportbegrensninger og markedsusikkerhet øker presset

Ytterligere press på energimarkedene har kommet fra Asia, hvor kinesiske raffinerier har begynt å kansellere tidligere avtalte eksportlaster av raffinerte drivstoff som bensin og diesel.

Kinas største raffineriselskaper fikk forrige uke beskjed om å stoppe med å inngå nye eksportkontrakter, og det siste direktivet skjerpet disse restriksjonene ytterligere.

Tiltaket tyder på at Beijing forsøker å bevare innenlandske drivstoffforsyninger midt i usikkerheten om de globale energistrømmene.

Analytikere advarer om at forstyrrelsen av forsendelser gjennom Hormuzstredet fortsatt er den mest betydelige driveren for markedsvolatiliteten.

“Det eneste som virkelig vil få oljeprisene ned igjen er om vi virkelig ser at Hormuzstredet åpner igjen,” sa Neil Beveridge, direktør for forskning hos Sanford C. Bernstein & Co., i et intervju på Bloomberg Television.

Frigjøringer fra strategiske reserver kan gi midlertidig lindring, men omfanget av forstyrrelsen kan overvelde disse tiltakene.

Beveridge bemerket at tilførslene fra reserver er «ingenting sammenlignet med de 20 millioner fat per dag» som potensielt blir forstyrret av stengingen av Hormuz.

Etter hvert som geopolitiske spenninger fortsetter å eskalere, forblir energimarkedene svært følsomme overfor hendelser som kan avgjøre om de globale oljetilførslene stabiliserer seg eller møter ytterligere forstyrrelser.