Storbritannias økonomi stagnerer — oljeprisoppgang øker inflasjons- og resesjonsfrykt

Den britiske økonomien stagnerte uventet i januar, noe som øker bekymringen for landets evne til å tåle en kraftig økning i energiprisene utløst av den eskalerende konflikten i Midtøsten.

Data fra Office for National Statistics viste at bruttonasjonalproduktet forble uendret i januar, med 0 % vekst sammenlignet med desember, da økonomien hadde vokst med 0,1 %.

Resultatet lå langt under Citys prognoser på 0,2 % vekst og kommer på et tidspunkt da beslutningstakere står overfor økende usikkerhet om de økonomiske konsekvensene av stigende energikostnader og globale geopolitiske spenninger.

Tallene har forsterket frykten blant økonomer om at en vedvarende økning i energikostnader kan presse inflasjonen høyere og potensielt føre Storbritannias økonomi inn i resesjon senere i år.

Den svake utviklingen markerer også et tilbakeslag for Labour-regjeringens vekstagenda etter en utfordrende start på året.

Etter offentliggjøringen svekket pundet seg mot amerikanske dollar, noe som reflekterer investorers bekymring for styrken i den britiske økonomien.

Treghet i tjenestesektoren bremser veksten

Tjenestesektoren, som utgjør den største delen av Storbritannias økonomi, var en nøkkeldriver bak stagnasjonen.

Aktiviteten i tjenestenæringene viste liten vekst i løpet av måneden, med nedgang registrert innen rekruttering og virksomheter knyttet til servering og overnatting.

Bemanningsbransjen ga den største negative bidraget til månedlig BNP blant alle næringer, ifølge statistikkbyrået.

Økonomer sa at nedgangen delvis reflekterer effekten av strammere penge- og finanspolitikk innført for å dempe inflasjonen og stabilisere offentlige finanser.

Tomasz Wieladek, sjef for europeisk makroøkonomi hos investeringsforvalteren T. Rowe Price, sa at etterspørselen i økonomien har vært under press allerede før den siste oljeprisøkningen.

"Svakheten ble drevet av tjenester, hoveddelen av den britiske økonomien, og kan delvis forklares med stram pengepolitikk og den finanspolitiske konsolideringen Storbritannia nå opplever," sa han.

Begge politikkene, sa han, reduserer økonomisk etterspørsel, mens strukturelle endringer som økt bruk av AI også kan dempe ansettelser i tjenestenæringene.

"Hvis AI reduserer ansettelser i servicesektoren, kan det føre til høyere arbeidsledighet og svakere etterspørsel," sa han, og la til at den britiske økonomien allerede var svak før det nylige olje­sjokket.

Servering og detaljhandel under press

Innen tjenestesektoren opplevde overnattings- og serveringsbransjen betydelige nedganger.

Serveringsvirksomheter falt med 2,7 prosent i løpet av måneden, ettersom færre forbrukere besøkte restauranter, puber og kafeer i takt med økende levekostnader.

Virksomheter i sektorer som servering og detaljhandel har også rapportert lavere rekruttering de siste månedene.

Arbeidsledigheten har steget til det høyeste nivået på fem år, der selskaper peker på høyere arbeidsgiveravgifter og økninger i den nasjonale minstelønnen som faktorer som hemmer jobbskaping.

Analytikere sa at eksterne faktorer også kan ha bidratt til den svake økonomiske utviklingen i januar.

Alvorlige værforhold knyttet til stormen Goretti og vannforsyningsutfall i deler av Kent tvang noen bedrifter til midlertidig stenging, noe som potensielt dempet økonomisk aktivitet i løpet av måneden.

Industriproduksjon faller mens bygg øker

Andre deler av økonomien viste blandede resultater.

Produksjonssektoren, som inkluderer industri, gruvedrift og energiproduksjon, falt med 0,1 % i løpet av måneden.

I kontrast viste byggebransjen en beskjeden vekst på 0,2 %.

Over de tre månedene frem til slutten av januar var den samlede økonomiske veksten noe sterkere, med en økning på 0,2 %.

Økonomer sa imidlertid at de siste månedstallene antyder at økonomien fortsatt er sårbar for eksterne sjokk.

Oljeprisoppgang skygglegger utsiktene

Det skjøre vekstbildet har blitt mer bekymringsfullt etter en kraftig økning i globale energipriser utløst av den pågående konflikten i Midtøsten.

Oljeprisene har steget over $100 per fat etter iranske angrep på energifasiliteter i regionen, noe som forsterket frykt for forstyrrelser i forsyningen.

Råoljeprisene har klatret med mer enn 25 % siden konflikten eskalerte for to uker siden.

Økonomer advarer om at vedvarende høye energipriser kan øke inflasjonen betydelig og redusere forbrukernes kjøpekraft.

"Krigshandlingene i Midtøsten og den påfølgende oljeprisoppgangen vil øke inflasjonen og redusere forbrukernes forbruk," sa Wieladek.

Han la til at skjerpede finansielle forhold i obligasjonsmarkedene kan forsterke den økonomiske nedgangen ytterligere.

"Gitt Storbritannias allerede svake vekst blant avanserte økonomier, kan olje­sjokket presse økonomien inn i resesjon, øke arbeidsledigheten og redusere BNP. Stagflasjon er like rundt hjørnet," sa han.

Inflasjonsrisiko kan utsette rente­kutt

Høyere energikostnader kan også gjøre pengepolitiske beslutninger for Bank of England mer kompliserte.

Økonomer hadde tidligere forventet at sentralbanken skulle begynne å kutte rentene senere i år, men økende inflasjonsrisiko kan utsette den tidsplanen.

Konsulentselskapet Oxford Economics anslår at hvis oljeprisene stiger til $140 per fat, kan britisk inflasjon overstige 5 % innen siste kvartal 2026.

Et slikt scenario kan tvinge Bank of England til å heve lånekostnadene igjen og potensielt dytte økonomien inn i en mild resesjon.

Andrew Goodwin, sjeføkonom for Storbritannia i Oxford Economics, sa at utsiktene i stor grad avhenger av hvordan konflikten i Midtøsten utvikler seg.

Selskapet har utviklet to mulige scenarioer: ett der olje i snitt ligger rundt $100 per fat og ett der prisene skyter i været til $140 per fat samtidig som gassprisene øker kraftig.

"I begge scenarioer er hovedtransmisjonskanalen til økonomien gjennom høyere inflasjon," sa Goodwin.

Stigende bensinpriser og høyere husholdningsenergiregninger kan raskt gå videre til forbrukerne.

Daglige data fra bilorganisasjonen RAC antyder allerede at bensinprisene har steget kraftig de siste to ukene.

Husholdningenes energiregninger forventes også å øke betydelig i juli når neste revisjon av Storbritannias pristak for energipriser trer i kraft.

Økonomer sier at kombinasjonen av svak vekst, stigende inflasjon og skjerpede finansielle forhold kan sette beslutningstakere overfor en vanskelig balansegang i månedene som kommer.