Kommentar: Feds inflasjonsproblem blir vanskeligere å ignorere

Det har i mange år vært slik at kjerne-PCE, altså indeksen for personlige forbruksutgifter (PCE) eksklusive mat og energi, har vært den amerikanske sentralbankens (Federal Reserve) foretrukne inflasjonsmåler.

Det forstås at når Fed snakker om sitt 2 % inflasjonsmål, er det kjerne-PCE de viser til.

Det er også kjent at Kevin Warsh, som erstattet Jerome Powell som Fed-sjef i mai, ikke er spesielt begeistret for denne måleren.

Markedanalytikere har likevel ennå ikke byttet til hans foretrukne inflasjonsmål, som er en trimmet versjon av CPI, igjen eksklusive mat og energi.

For øvrig ble den siste oppdateringen av kjerne-PCE publisert denne uken. Den viste +3,3 % år-til-år.

Dette var ikke bare helt i tråd med forventningene, men også uendret fra forrige oppdatering. 

Problemet med denne siste utgivelsen er at den fortsatt ligger langt over Feds 2 % inflasjonsmål, og har gjort det i godt over fem år.

Mer bekymringsfullt er at denne dataserien ikke bare viser at amerikansk inflasjon er vedvarende, den har også en svak oppadgående trend.

Den var kanskje uendret fra forrige måned, men den har steget betydelig fra 2,6 % i april i fjor.

I kontrast kom kjerne-CPI, trolig den mest fulgte inflasjonsmåleren, inn på +2,5 % forrige måned, et nivå som matchet begynnelsen av året og som var de laveste målingene siden april 2021.

Det fikk investorene til å bli svært optimistiske, og førte til at markedets forventninger om rentehevninger fra Fed fram mot årsskiftet falt. 

Så det er noe forvirring ute og går, ikke hjulpet av Kevin Warshs avvisning av forward guidance fra sentralbanken. Hva mer?

Å ja, så har vi produsentprisindeksen (PPI), som måler engrosinflasjon og som de fleste analytikere mener leder forbrukerinflasjonen.

Når engrosprisene stiger, betyr det at produsentene enten vil forsøke å videreføre økte kostnader til forbrukerne der de kan.

Det tar en større bit av lønningsposen for grunnleggende varer og tjenester.

Alternativt absorberer selskapene disse kostnadene selv, noe som vil slå negativt ut for marginene og dermed samlet lønnsomhet, alt annet likt.

Hvis det skjer, har dette potensial til å bli en betydelig motvind for aksjekursene. Den gode nyheten er at kjerne-PPI har falt siden april i år.

Den dårlige nyheten er at den var på +4,2 % i juli. Ikke rart Fed-tjenestemenn er bekymret for inflasjonen, med tre av tolv FOMC-medlemmer som oppga økende inflasjonspress som deres grunn for å stemme for en renteheving på 25 basispunkter på forrige møte i juli. 

Men hvor bekymret bør de være? Det finnes tegn på at, bortsett fra AI-infrastrukturinvesteringer, er ikke alt fryd og gammen i den amerikanske økonomien.

Nylig har det kommet to påfølgende svake Nonfarm Payrolls-rapporter, et svakt tall for detaljhandelssalg, og noen skuffende og motstridende kvartalsresultater fra store detaljhandelskonserner.

Av disse var Walmarts rapport mest bekymringsfull, med den svakeste kvartalsvise salgsveksten på seks år.

Men også andre detaljister fortalte en historie der høyere inntektsgrupper fortsetter å bruke penger, mens lavinntekts-husholdninger viser tegn til press.

Det ser ikke ut som et miljø som vil tåle en økning i lånekostnadene særlig godt.

Fredag 28. august vil Fed-sjef Warsh holde hovedinnlegget på Jackson Hole Economic Symposium. Investorene håper han vil gi en indikasjon på hva Fed vil gjøre med rentene. 

Vil han innta en mer haukete eller dueaktig holdning? Tross alt er dette urolige tider. USAs finansminister Scott Bessent har gjort sitt ytterste for å dempe dollaren.

Han kunngjorde nylig at Treasury ville doble omfanget av sine kjøp av langsiktige statsobligasjoner, et tiltak som fikk avkastningene til å falle og den amerikanske dollaren til å svekke seg.

Dette var Bessents andre forsøk på å presse ned dollaren; det første var hans beslutning om å gå sammen med Japans finansdepartement i et inngrep for å støtte yenen i slutten av juli.

Det er ingen hemmelighet at Bessent, sammen med president Trump, ønsker en svakere dollar for å hjelpe amerikanske eksportører å selge varer i utlandet. Om de får det, er en annen sak.

Når det gjelder om Warsh vil uttrykke en mening om renter eller inflasjon, gitt hans innsats for å gjøre Fed mindre transparent enn under sine tre forgjengere, tror jeg han kommer til å tie stille.

(Dette er en annenhver ukes spalte av David Morrison. Han er senior markedsanalytiker i Trade Nation. Synspunktene er hans egne.)