Skyver økende gjeld og svake lønninger Generasjon Z ut av arbeidslivet?

En økende andel av generasjon Z (definert som dem født mellom 1997 og 2012) trekker seg vekk fra arbeid og utdanning samtidig som gjeldsbyrdene øker og lønningene sliter med å følge med levekostnadene.

På tvers av større økonomier er millioner av unge nå klassifisert som NEETs, det vil si at de verken er i arbeid, utdanning eller opplæring.

Dette skiftet vekker bekymring for langsiktig arbeidsdeltakelse og økonomisk vekst.

Data fra globale institusjoner og arbeidsmarkedsundersøkelser tyder på at økonomisk press, svake jobbutsikter og endrede holdninger til arbeid alle bidrar til en økende oppsplitting mellom unge og arbeidsstyrken.

Økende ungdomsinaktivitet

Globalt var rundt én av fem personer i alderen 15 til 24 klassifisert som NEETs i 2023, ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen.

Trenden er særlig tydelig i Europa.

Spania har mer enn en halv million unge som verken jobber eller studerer. I Storbritannia er nesten 3 millioner personer i generasjon Z økonomisk inaktive, med 384,000 som har kommet til siden koronapandemien.

En PwC-rapport fant at fire av ti arbeidstakere i generasjon Z ville vurdert å forlate jobbene sine og i stedet lene seg på arbeidsledighetstrygd. Dette gjenspeiler en økende avstand til tradisjonelle yrkesveier.

Økende gjeldsbyrde

Studiegjeld blir en sentral faktor i dette skiftet. I Storbritannia skylder en nyutdannet nå mer enn £314,356, mer enn gjennomsnittsprisen på et hjem og et nytt rekordnivå.

Mens en typisk nyutdannet forlater universitetet med rundt £45,000 i gjeld, skylder en liten, men økende gruppe mer enn £267,000.

Mer enn 150,000 låntakere har nå saldoer over £100,000, som øker ettersom renteeffekten slår inn.

Mønsteret er globalt. I USA har den samlede studiegjelden passert $1.7 trillion.

Samtidig har inntektene ikke klart å holde tritt. Data viser at personer i tidlig tjueårsalder tjener omtrent $45,500, sammenlignet med $51,852 for millennials i samme alder når det er justert for inflasjon.

Samtidig har boligprisene steget mer enn dobbelt så raskt som inntektene siden 2000, noe som øker kløften mellom lønninger og kjøpekraft.

Arbeidsmarkedet strammes inn

Mulighetene for nykommere blir stadig mer begrensede. I Storbritannia ble mer enn 1.2 million søknader levert for færre enn 17,000 stillinger for nyutdannede i en nylig ansettelsesrunde.

Noen nyutdannede rapporterer at de har søkt på hundrevis av jobber uten hell.

I USA har organisasjoner som Goodwill advart om en potensiell økning i ungdomsarbeidsledighet ettersom kunstig intelligens erstatter stillinger på inngangsnivå.

Arbeidsgivere endrer også prioriteringer og legger mindre vekt på grader og mer på praktiske ferdigheter.

Holdninger til arbeid endrer seg

Økonomisk press former hvordan generasjon Z forholder seg til arbeid. Mange er mindre opptatt av tradisjonelle karriereveier og lange arbeidstimer.

Noen velger jobber med lavere press og større fleksibilitet, inkludert undervisning og håndverksyrker, mens andre unngår bedriftskarrierer.

Trender innen psykisk helse påvirker også valg. Mer enn en tredjedel av personer i alderen 18 til 24 rapporterer tilstander som angst eller depresjon.

Økonomisk belastning utsetter viktige livsmilepæler.

Rundt 14% av nyutdannede sier at gjeld har tvunget dem til å utsette å flytte hjemmefra eller å stifte familie, mens en tredjedel har utsatt sparing til bolig eller pensjon.

Som et resultat mener én av tre nyutdannede nå at graden deres ikke var økonomisk lønnsom.