Kan Iran utløse et sjokk i det amerikanske obligasjonsmarkedet? Wall Street på vakt

De globale aksjemarkedene rystes allerede av eskaleringen av krigen i Midtøsten, og Irans siste advarsler forverret spenningene.

Irans parlamentsleder Mohammad Bagher Ghalibaf sa at «finansielle aktører som finansierer USAs militærbudsjett» bør behandles som legitime mål.

Advarselen nevner ikke eksplisitt innehavere av Treasury-obligasjoner, men er vid nok til å gjøre investorer urolige.

Utviklingen gjør det amerikanske obligasjonsmarkedet, som lenge har blitt sett på som verdens foretrukne tilfluktssted i en krise, plutselig mindre trygt.

I løpet av de siste ukene har vi sett et klart brudd i trenden ettersom Treasuries har blitt solgt ned samtidig som krigen har tilspisset seg.

Treasury-rentene utfordrer rollen som trygg havn

Det tydeligste tegnet på dette skiftet er utviklingen i 10-årige Treasury-renten.

Referanseavkastningen var rundt 4,05% 2. mars, steg til 4,21% 11. mars, og nådde 4,39% 20. mars.

Det er en uvanlig bratt stigning for en aktivaklasse som normalt drar fordel av etterspørsel etter trygge havner under geopolitiske sjokk.

Hovedårsaken bak trenden er de stigende oljeprisene.

Oljeprisene steg kraftig i takt med eskalerende spenninger i Midtøsten, og i slutten av mars ble krigen ikke lenger sett på som et avgrenset regionalt fenomen, men som en direkte trussel mot global inflasjon.

Inflasjonsforventningene har også reflektert dette presset.

10-årige Treasurys break-even-rate, et nøye fulgt markedsmål for framtidig inflasjon, steg til rundt 2,37%–2,40% i midten av mars fra 2,25% ved slutten av februar.

SGH Macro Advisors’ Sassan Ghahramani sa til Reuters at Iran muligens kan forsøke «scorched-earth»-taktikker ment å skade verdensøkonomien og tvinge fram en avslutning av krigen.

«Scorched-earth»-taktikker betyr å bevisst ødelegge kritisk infrastruktur, ressurser eller forsyningssystemer slik at verdensøkonomien ikke kan fungere normalt.

En gjeldsfelle midt i krigen

Det spørsmålet kommer på et særlig sårbart tidspunkt for USAs offentlige finanser.

Statsgjelden var over $38.5 trillion i januar, og CBO-tilknyttede prognoser sitert i januar anslo netto renteutbetalinger for regnskapsåret 2026 til om lag $1.039 trillion.

Tallet overstiger klart utgiftene til nasjonal sikkerhet, og det er her krigshistorien og gjeldshistorien begynner å påvirke hverandre.

Høyere oljepriser øker inflasjonsforventningene, som presser Treasury-rentene opp, og høyere renter gjør det dyrere for Washington å finansiere både eksisterende gjeld og nye militære forpliktelser.

Første kvartal av regnskapsåret 2026 ga allerede en forsmak.

Netto renteutbetalinger beløp seg til $270.3 billion i oktober til desember, noe over de $266.9 billion føderalregjeringen brukte på forsvar.

Wall Streets neste test

Wall Street er urolig fordi dette ikke følger det vanlige kriseskriptet.

Aksjer er allerede rystet av krigen, oljeprisen holder seg høy, og Treasury-rentene har beveget seg i en retning som antyder at investorer krever høyere kompensasjon.

Ian Bremmer, president i Eurasia Group, sa i et intervju på Bloomberg Television at krigen mot Iran ennå ikke var priset inn i markedene.

Advarselen treffer særlig hardt i obligasjonsmarkedet, hvor neste sjokk kanskje ikke kommer fra en uteblitt kupongbetaling, men fra den enkle erkjennelsen av at geopolitikk nå kan ramme USAs finansieringskostnader.