Europa-bulletin: Børsene stiger, britisk detaljhandel faller

De europeiske markedene endte høyere etter en volatil økt tirsdag, da investorer navigerte geopolitiske spenninger, endrede rente-forventninger og en rekke selskapsnyheter på tvers av sektorer.

Mens aksjene viste motstandskraft, fortsatte svake økonomiske data og økende usikkerhet å overskygge det bredere utsiktsbildet.

Europeiske aksjer stiger svakt midt i geopolitisk uro

Europeiske aksjer avsluttet høyere etter en rykkete handelsøkt, med STOXX Europe 600 opp 0.4% til 579.28 poeng etter tidligere å ha falt så mye som 0.7%.

Gevinstene ble ledet av telekommunikasjons- og energiselskaper, som steg 2.5% og 2.4% henholdsvis, mens forsvarsaksjer falt 1.1% og finanssektoren falt 0.7%.

Reise- og fritidssektoren, som er sensitiv for oljeprisbevegelser, steg 0.1%.

Markedene har blitt kastet fram og tilbake av raske endringer i retorikken mellom Washington og Teheran.

USAs president Donald Trump sa at Washington allerede hadde hatt "svært, svært sterke samtaler" med Teheran, selv om iranske tjenestemenn benektet slike samtaler.

Hormuzstredet, som står for en femtedel av verdens oljehandel, har i stor grad vært stengt siden konflikten startet, mens energianlegg i Midtøsten også har vært utsatt for angrep.

Europeiske økonomier, som er svært avhengige av importert energi, står overfor økende inflasjonsrisiko hvis leveringsforstyrrelser vedvarer.

Markedene priser nå inn minst to rentehevinger på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i 2026, en kraftig vending fra tidligere forventninger om uendret politikk.

Økonomiske data reflekterte også presset.

Veksten i privat sektor i eurosonen avtok kraftig i mars, mens Tysklands ekspansjon svekket seg og Frankrikes økonomi krympet i det raskeste tempoet siden oktober.

Britisk detaljhandel faller kraftig etter svekket forbrukeretterspørsel

I Storbritannia forverret detaljhandelen seg kraftig, noe som understreker presset på forbruket.

Data fra Confederation of British Industry viste at detaljsalgsvolumene falt i det raskeste tempoet siden april 2020.

CBIs månedsindikator falt til -52 i mars fra -43 i februar, med bare en beskjeden forbedring til -49 forventet i april.

Undersøkelsen, gjennomført mellom 25. februar og 13. mars, falt sammen med den tidlige fasen av konflikten i Midtøsten.

«Detaljhandlere rapporterer at svake økonomiske forhold fortsatt tynger husholdningenes forbruk, og dempet aktivitet er også tydelig i den bredere distribusjonssektoren,» sa Martin Sartorius, sjefsøkonom i CBI.

Konflikten har presset opp bensinprisene i Storbritannia, noe som øker inflasjonsbekymringene.

Selv om undersøkelsen ikke direkte tilskrev salgsnedgangen konflikten, bemerket den økende kostnadspress på bedrifter og husholdninger.

«Konflikten i Midtøsten – som risikerer å forsterke prispresset og klemme husholdningsbudsjetter – understreker behovet for at myndighetene tar ytterligere tiltak for å redusere kostnadene ved å drive virksomhet for distribusjonsselskaper,» la Sartorius til.

Puig stiger kraftig på fusjonssamtaler med Estée Lauder

Aksjene i Puig steg 12.9% etter at Estée Lauder bekreftet samtaler om en potensiell fusjon, noe som gjenopplivet interessen for en avtale som kan endre det globale prestisjeskjønnhetsmarkedet.

Den kombinerte enheten kan generere rundt $20 billion in annual sales and carry an implied valuation exceeding $40 billion.

Mens Estée Lauder bringer størrelse og bredde i merkeporteføljen, tilbyr Puig sterkere nylig vekst og lønnsomhet.

Analytikerne forblir imidlertid delte.

Citigroup påpekte investorskepsis mot storskalafusjoner, og henviste til dempede reaksjoner på tidligere avtaler.

Likevel sa analytikere ledet av Filippo Falorni at transaksjonen kunne generere synergier tilsvarende omtrent 5% av salget og gi tosifret inntjening per aksje i det første året.

Deutsche Bank inntok en mer forsiktig holdning og bemerket at Estée Lauders aksjekurs reflekterer investorers uro knyttet til avtalens kompleksitet.

Volkswagen vurderer forsvarsomstilling med Iron Dome-plan

Volkswagen er i samtaler med Rafael Advanced Defence Systems for å omstille sin fabrikk i Osnabrück i Tyskland for å produsere komponenter til Iron Dome-luftvernsystemet, rapporterte Financial Times.

Planen har som mål å bevare fabrikkens 2,300 arbeidsplasser mens Volkswagen omstrukturerer driften på bakgrunn av fallende lønnsomhet og økende konkurranse.

En person med kjennskap til diskusjonene sa at målet var «å redde alle, kanskje til og med å vokse.»

Anlegget ville produsere komponenter som lastebiler, oppskytningsramper og generatorer, mens selve missilproduksjonen ville foregå separat.

Produksjonen kan starte innen 12 til 18 måneder, avhengig av arbeidstakernes godkjenning.

Diskusjonene kommer mens Europa øker forsvarsutgiftene, med Tyskland som planlegger mer enn €500 milliarder i utgifter innen slutten av tiåret.

Tiltaket understreker et bredere skifte blant produsenter som søker å omdirigere overkapasitet mot forsvarsproduksjon.