Fra trygg havn til salgspress: hvorfor faller globale obligasjoner til tross for Iran-krisen?

Globale obligasjonsmarkeder opplever økt volatilitet ettersom den pågående konflikten som involverer Iran driver oljeprisene opp, øker inflasjonsfrykten og uroer investorer som vanligvis søker sikkerhet i renteinstrumenter under geopolitiske kriser.

I stedet for å fungere som en havn har obligasjoner kommet under press, og deres samlede markedsverdi falt brått i mars.

Mer enn $2.5 trillion har blitt visket ut fra globale obligasjonsmarkeder, og setter aktivaklassen på vei mot sin verste månedlige utvikling på over tre år, ifølge Bloomberg-data.

Det uvanlige salgspresset understreker en økende bekymring blant investorer for at sjokket kan utløse et stagflasjonært miljø, der stigende priser sammenfaller med avtagende økonomisk vekst.

Oljesjokk forstyrrer tradisjonelle markedsdynamikker

Kjernen i markedsturbulensen er den kraftige oppgangen i energiprisene etter forstyrrelser i Hormuzstredet, en kritisk transportåre for global oljeleveranse.

Brent-olje, som ligger rundt $102 per fat på tirsdag, hadde nådd over $114 per fat på mandag etter at USAs president Donald Trump truet med å «utslette» iranske kraftverk hvis Teheran ikke gjenåpnet Hormuzstredet.

Prisen har steget med 45% fra omtrent $70 per fat før konflikten startet, med et prisutslag på så mye som $119 på et tidspunkt.

Tradisjonelt utløser geopolitiske spenninger en flukt til sikkerhet, som fører investorer over i statspapirer og presser rentene lavere.

Denne gangen har imidlertid oljeprisstigningen endret den dynamikken.

Høyere energikostnader slår direkte inn i inflasjonen, svekker den reelle avkastningen på renteinstrumenter og gjør obligasjoner mindre attraktive.

Som et resultat har rentene, som beveger seg omvendt av prisene, steget kraftig i større økonomier.

Den samlede verdien av statlig, selskaps- og verdipapirisert gjeld har falt til $74.4 trillion fra nesten $77 trillion ved utgangen av februar, ifølge en Bloomberg-indeks, noe som markerer en nedgang på rundt 3.1% denne måneden.

Dette representerer det bratteste fallet siden september 2022, da aggressive pengepolitiske innstramminger fra sentralbanker rystet markedene.

Renter stiger i store økonomier i USA og Europa

Oppgangen i rentene har vært bredt forankret, med økte lånekostnader i USA, Europa og Asia.

I Storbritannia skjøt avkastningen på 10-års gilt til 4.927% på fredag, det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008, mens 2-årsrenten klatret til 4.522%.

Bevegelsen reflekterte en kraftig revurdering av renteforventninger, hvor markedene nå priser inn flere rentehevinger fra Bank of England.

Lale Akoner, global markedsanalytiker hos eToro, sa at salgspresset understreket Storbritannias sårbarhet for eksterne sjokk.

Han bemerket at både kort- og langsiktige renter steg ettersom investorer krevde større kompensasjon for inflasjons- og finanspolitiske risikoer, særlig gitt landets følsomhet for energipriser.

Tyskland har også sett lånekostnadene stige, med 10-årsrenten på sitt høyeste nivå siden 2011.

Analytikere påpeker at Europas avhengighet av importert energi gjør regionen spesielt utsatt for leveranseforstyrrelser som følge av konflikten.

I USA nådde Treasury-rentene fler-måneders topper på mandag.

Referanserenten for 10-årige papirer steg til en åtte måneders topp på 4.4150% tidlig i Asia før den trakk seg litt tilbake til 4.4095%, mens 2-årsrenten lå nær en mer enn sju måneders topp på 3.9434%.

Rentene trakk seg kort tilbake fra disse fler-måneders toppene under mandagens sesjon etter at USAs president Donald Trump sa at angrep på iransk energiinfrastruktur ville bli pausert etter det han beskrev som produktive helgesamtaler med Teheran.

Avspenningen viste seg imidlertid å være kortvarig.

Treasury-rentene fortsatte sin oppadgående bane i asiatisk handel på tirsdag da forhåpningene om en rask avspenning i Midtøsten falmet, og inflasjonsbekymringer kom tilbake i fokus.

Referanserenten for 10-årige papirer steg 4.6 basispunkter til 4.382%, og nærmet seg mandagens topp på 4.445%, mens 30-årsrenten avanserte 3.3 basispunkter til 4.946%.

Asiatiske obligasjonsmarkeder kjenner presset

Obligasjonsmarkedene i Asia har også kommet under belastning.

Renter i land som India, Japan og Sør-Korea har steget, noe som reflekterer globale smitteeffekter og lokale sårbarheter.

For India utgjør høyere oljepriser en dobbel utfordring ved å presse opp inflasjonen og utvide underskuddet på betalingsbalansen.

Analytikere i Nuvama advarte om at rupien kan svekkes mot 95 per dollar, noe som vil legge ytterligere press på innenlandske obligasjoner og holde 10-årsrenten forhøyet rundt 6.80% eller høyere.

Rapporten antydet også at Reserve Bank of India kan skalerer ned støtten til obligasjonsmarkedet, potensielt ved å redusere åpne markedsoperasjoner etter hvert som inflasjonsrisikoene intensiveres.

Sentralbanker står overfor vanskelige avveininger

Oppgangen i rentene har komplisert utsiktene for sentralbankene, som nå må balansere avtagende vekst med stigende inflasjon.

Strategene i BNP Paribas har advart om at Federal Reserve kan måtte vurdere rentehevinger hvis energiprisene forblir høye og arbeidsmarkedet forblir robust.

Tilsvarende har beslutningstakere i European Central Bank signalisert beredskap til å stramme inn politikken hvis inflasjonspresset vedvarer.

Trinh Nguyen, seniorøkonom hos Natixis, sa i en Bloomberg-artikkel at høyere inflasjon begrenser sentralbankenes evne til å støtte vekst, og tvinger noen til å vurdere politikkstramming selv om den økonomiske veksten avtar.

Markedsdeltakere ser i økende grad det nåværende miljøet som et vendepunkt.

Charu Chanana, chief investment strategist hos Saxo, sa at investorer begynner å prise inn et mer varig stagflasjonært impuls snarere enn et kortvarig geopolitisk sjokk.

Investorer stiller spørsmål ved trygg-havn-aktiva

Det pågående salgspresset har også reist spørsmål om påliteligheten til tradisjonelle trygg-havn-aktiva.

Obligasjoner, som vanligvis sees på som en tilflukt i usikre tider, har ikke klart å gi beskyttelse i det nåværende miljøet.

Reuters-kolumnist Mike Dolan bemerket at både obligasjoner og gull har slitt med å skjerme porteføljer, hvor førstnevnte fortsatt henter seg inn fra tidligere sjokk og potensielt trenger en resesjon for å gjenvinne sin defensive appell.

Kathryn Rooney Vera, chief market strategist hos StoneX Group, sa at markedene i økende grad priser inn risikoen for stagflasjon, hvor konfliktens varighet sannsynligvis vil bestemme oljeprisens og inflasjonens utvikling.

Ettersom geopolitiske spenninger vedvarer, vil investorer sannsynligvis forbli forsiktige, med obligasjonsmarkedene som reflekterer et komplekst samspill av inflasjonsfrykt, politisk usikkerhet og skiftende forventninger til global vekst.