USA: Søknader om arbeidsledighet øker til 210,000 — arbeidsmarkedet svalner gradvis

Søknader om arbeidsledighet i USA økte svakt forrige uke, noe som tyder på at selv om ansettelser har avtatt, nøler arbeidsgivere fortsatt med omfattende oppsigelser i et stadig mer usikkert økonomisk miljø.

Data fra arbeidsdepartementet viste at førstegangs søknader om arbeidsledighetstrygd steg til 210,000 i uken som endte 21. mars, opp fra 205,000 uken før.

Tallet samsvarte med økonomenes forventninger og holdt seg innenfor det relativt smale området 201,000 til 230,000 som er observert så langt i år.

Stable krav peker mot forsiktige arbeidsgivere

Den beskjedne økningen i søknadene indikerer et arbeidsmarked som avkjøles, men ikke forverres kraftig.

Arbeidsgivere virker motvillige til å gjennomføre aggressive kutt i arbeidsstyrken, selv om de bredere økonomiske signalene blir mer blandede.

Fortløpende krav, som gjenspeiler det totale antallet personer som mottar arbeidsledighetstrygd, falt til 1.82 million i uken til 14. mars fra 1.85 million uken før.

Det markerer det laveste nivået for forsikret arbeidsledighet siden slutten av mai 2024.

Økonomer advarte imidlertid om at nedgangen i fortløpende krav delvis kan reflektere at arbeidstakere har brukt opp retten til ytelser — som vanligvis varer opptil 26 uker i de fleste delstater — snarere enn en rask forbedring i jobbutsiktene.

Ansettelsesmomentum viser svakhetstegn

Selv om oppsigelsene forblir begrensede, har ansettelsesaktiviteten avtatt merkbart de siste månedene.

Økonomer tilskriver dette en kombinasjon av politisk usikkerhet og strukturelle faktorer som påvirker arbeidsstyrken.

Private nonfarm-payroller har i gjennomsnitt bare vært på 18,000 jobber per måned over de tre månedene til februar, noe som reflekterer dempet etterspørsel etter arbeidere.

Analytikere peker på effekten av president Donald Trumps aggressive importtariffer, som har dempet bedriftenes tillit og ansettelsesplaner.

Samtidig har strammere innvandringspolitikk redusert tilbudet av arbeidskraft, noe som legger et ekstra press på jobbveksten.

Federal Reserve-sjef Jerome Powell beskrev nylig det nåværende miljøet som en «tilstand med null sysselsettingsvekst», og advarte om at denne balansen bærer en risiko på nedsiden.

Inflasjonsbekymringer kompliserer utsiktene

Utsiktene for arbeidsmarkedet formes også av økende inflasjonsrisiko, særlig etter eskaleringen av konflikten mellom USA/Israel og Iran.

Oljeprisene har steget med mer enn 30% siden konflikten begynte, noe som øker bekymringen for bredere prispress.

Nyere data viste økninger i import- og produsentpriser i februar, og økonomer forventer at effektene av høyere energi- og gjødselkostnader vil smitte over på konsumprisene de kommende månedene.

Som et resultat er prognosene for inflasjonen i år blitt oppjustert, noe som kompliserer pengepolitikkens kurs for Federal Reserve.

Tidligere denne måneden holdt sentralbanken sin styringsrente uendret i 3.50% to 3.75% intervallet, samtidig som den kun signaliserte ett mulig rentekutt i år.

Finansmarkedene har siden redusert forventningene om lettelser, noe som reflekterer bekymring for at inflasjonen kan forbli høy.

Blandede signaler holder markedene på tå hev

Til tross for den lille økningen i søknader om arbeidsledighet, ligger det overordnede bildet av arbeidsmarkedet fortsatt nær motstandsdyktig, om enn med tegn til spenning under overflaten.

Arbeidsledigheten økte til 4.4% i februar fra 4.3% i januar, noe som fremhever en gradvis mykning i arbeidsforholdene.

Samtidig er visse segmenter av arbeidsstyrken, som nyutdannede uten tilstrekkelig arbeidserfaring, ikke fullt ut fanget opp i data for arbeidsledighetstrygd.

Økonomer og investorer vil følge nøye med på om den nylige oljeprisoppgangen og pågående geopolitiske spenninger begynner å tynge mer på økonomisk vekst og dermed arbeidsmarkedet.