Kospi og Nikkei 225 stiger svakt da olje- og Fed-frykt bremser asiatisk oppgang

Asiatiske aksjer steg svakt fredag, delvis støttet av Wall Streets oppgang over natten, men gevinstene ble dempet ettersom investorer veide en skjør våpenhvile i Midtøsten, sterkere oljepriser og ytterligere utsettelse av forventningene om det første rente­kuttet fra Federal Reserve.

Tonene i regionen var mer preget av forsiktighet enn overbevisning, og tradere var motvillige til å øke risikoen aggressivt mens spenningene rundt Libanon og Hormuzstredet forble uløste.

Sør-Koreas Kospi steg 1,68 %, mens smallcap-indeksen Kosdaq også avanserte 1,14 %, og Japans Nikkei 225 steg 1,75 %, noe som reflekterte optimistisk investorstemning.

Derimot falt Australias S&P/ASX 200 med 0,31 %, og underpresterte i forhold til den regionale trenden. Kinesiske aksjer var moderat høyere, med CSI 300 opp 0,6 % og Hongkongs Hang Seng Index opp 0,88 %.

Markedets underliggende budskap var enkelt: aksjer var villige til å hente seg inn beskjedent etter forrige øktens oppgang, men ikke nok hadde endret seg på den geopolitiske fronten til å rettferdiggjøre en bredere lettelsesrally.

Brent styrket seg ettersom tanktrafikken gjennom Hormuz holdt seg begrenset, ifølge markedskilder, noe som opprettholdt bekymringen for at enhver forstyrrelse i skipsruter kunne slå gjennom i energipriser, inflasjonsforventninger og pengepolitikk.

Futures på amerikanske aksjer var lite endret i asiatisk handel etter at S&P 500 steg 0,6 % i forrige økt.

Den jevnere føringen hjalp asiatiske aksjer med å unngå et større fall, men den forbedret ikke vesentlig stemningen.

Investorene sto i stedet overfor to motstridende krefter: håp om at diplomati kunne forhindre en bredere regional konflikt, og bekymring for at redusert skipsaktivitet gjennom en av verdens viktigste flaskehalser for olje ville holde råvaremarkedene stramme.

Oljeoppgang begrenser bredere gevinster

Stigningen i Brent var et av de tydeligste markedssignalene fredag.

Mens høyere oljepriser støttet energiprodusenter og bidro til at enkelte ressursrelaterte aksjer overpresterte, begrenset de også bredere aksjegevinster ved å gjenopplive bekymringene rundt inflasjonsutsiktene.

Hormuzstredet står for omtrent 20 % av verdens oljeflyt, noe som gjør at selv delvise begrensninger blir en betydelig kilde til markedsuro.

Den dynamikken etterlot det regionale bildet blandet.

Energiselskaper og råvarerelaterte navn fant støtte i sterkere råoljepriser, mens mer vekstsensitive sektorer slet med å bygge momentum.

Investorene virket villige til å rotere selektivt, men ikke til å gå fullt inn i en «risk-on»-bevegelse.

Den skjøre våpenhvilen er fortsatt den viktigste risikoen

For markedene er våpenhvilen fortsatt mer et avbrekk enn en løsning.

Investorene har tatt imot tegn på at diplomati mellom USA og Iran kan fortsette i ukene som kommer; likevel tyder gjentatte bekymringer rundt Libanon og forstyrrelser i skipsfarten på at våpenhvilen er sårbar.

Enhver indikasjon på at angrepene tiltar igjen, eller at rutene for tankskip blir vanskeligere å åpne igjen, kan raskt presse oljeprisene opp og reversere den beskjedne opphentingen i aksjer.

Det forklarer hvorfor den siste bevegelsen i aksjer har vært avmålt.

Tradere behandler våpenhvilen som en kortsiktig stabilisator, ikke som en bekreftelse på at geopolitisk risiko er borte.

Forventninger om Fed-kutt skyves lenger fram

Den andre merkbare endringen kom i det amerikanske rentemarkedet. Etter ferske økonomiske data pekte futures mot at Feds første rente­kutt først kommer i april 2027.

Det markerte en ytterligere omprising av pengepolitikkbanen og understreket hvordan robust amerikansk vekst og seiglivet inflasjon fortsatt former globale markedsforventninger.

For asiatiske aktiva betyr det noe fordi et senere Fed-sving ofte støtter dollaren, løfter Treasury-rentene og strammer inn finansielle forhold.

Selv der regionale aksjer steg, reflekterte gevinstene lettelse over fraværet av umiddelbar opptrapping heller enn tro på at pengepolitiske forhold snart vil bli lettet.