Skader på energiinfrastruktur fra Midtøsten-krig kan koste opptil $58 mrd: Rystad

Krig i Midtøsten kan gi en massiv regning på $58 milliarder for reparasjon og gjenoppbygging av energirelatert infrastruktur, ifølge en ny analyse fra Rystad Energy.

Kostnadene for olje- og gassanlegg alene anslås å kunne nå $50 milliarder.

«Dette er ikke lenger bare en sak om skadede anlegg i Gulfen. Det er en stresstest for den globale energiforsyningskjeden,» sa Karan Satwani, senioranalytiker, forsyningskjedeforskning, i analysen. 

Reparasjonskostnadene øker dramatisk

De estimerte reparasjonskostnadene for energiinfrastrukturen i Gulfen har økt betydelig, og overstiger nå det opprinnelige anslaget på $25 milliarder som ble publisert for tre uker siden, sa det Norge-baserte energiintelligensbyrået.

Militære angrep økte først antallet berørte anlegg i regionen.

Etter våpenhvilen mellom USA og Iran 8. april avtok imidlertid disse angrepene for det meste.

Som følge av skadene har det estimerte gjennomsnittet for totale reparasjons- og gjenoppbyggingskostnader for regionens olje- og gassinfrastruktur økt til $46 milliarder, sa Rystad. 

Byrået bemerket at tallet over representerte midtpunket i et potensielt intervall mellom $34 milliarder og $58 milliarder, og at det inkluderte et gjennomsnitt på $5 milliarder avsatt til industrielle anlegg, kraft og avsaltningsanlegg.

Gjenopprettingstidslinjer

De omfattende skadene har endret gjenopprettingsprosessen.

Kapital er ikke hovedproblemet; utstyr, entreprenører og logistikk er de viktigste begrensningene, ifølge analysen. 

Gjenopprettingstidslinjer varierer etter anlegg og land på grunn av forskjeller i gjennomføringsevne og tilgang til forsyningskjeder.

Reparasjonsarbeid vil sannsynligvis prioriteres foran utvikling av nye prosjekter, sa Rystad.

Rystad Energy har vurdert skadene på berørte energirelaterte anlegg og anslår totale reparasjons- og gjenoppbyggingskostnader i intervallet $34 milliarder til $58 milliarder.

«Den nedre enden av intervallet forutsetter at for anlegg hvor omfanget av skaden ikke ennå er fullt klarlagt, er konsekvensene begrenset i omfang, noe som tillater modulære reparasjoner støttet av eksisterende reservedeler og kortere anskaffelsessykluser,» sa byrået. 

De høyere kostnadsanslagene bygger på verst tenkelige scenarier som involverer bekreftet strukturell skade på nøkkelanlegg. 

Disse scenariene krever fullstendig utskifting av kritiske systemer og tar høyde for avhengighet av utstyr med lange leveringstider.

Videre inkluderer anslagene konfliktrelaterte påslag for Engineering, Procurement, and Construction (EPC)-gjennomføring, slik som krigsrisikoassuranse og mobilisering av entreprenører. 

Tilleggsutgifter skyldes forsinkelser knyttet til iverksetting av entreprenører, logistiske begrensninger og i enkelte tilfeller begrenset tilgang til internasjonale forsyningskjeder.

«Reparasjonsarbeid skaper ikke ny kapasitet; det omdirigerer eksisterende kapasitet, og den omdirigeringen vil merkes i prosjektforsinkelser og i inflasjon langt utover Midtøsten,» la Satwani til. 

Kostnadene for reparasjon i olje- og gasssektoren er anslått til $30 milliarder til $50 milliarder, viste analysen.

Ikke-hydrokarboninfrastruktur (aluminiumssmelterier, stålanlegg, kraftverk og avsaltningsanlegg) vil legge til $3 milliarder til $8 milliarder.

Iran og Qatar hardest rammet

Fordelingen av kostnader per land varierer betydelig, både i omfang og i type anlegg.

Iran har flest berørte anlegg på tvers av det bredeste spekteret av anleggstyper, med potensielle reparasjonskostnader på opptil $19 milliarder i et scenario med omfattende skader, viste byråets anslag.

Gjenopprettingstidslinjene i Gulfen er forlenget fordi skadene er omfattende, og begrenset tilgang til vestlige EPC-entreprenører, utstyr og teknologi begrenser gjennomføringsmuligheter og forlenger anskaffelsessykluser, sa byrået.

I Qatar får virkningen en særskilt profil, preget av betydelig konsentrasjon, men også dyp teknisk kompleksitet. 

Kjernen av skadene ligger i Ras Laffan Industrial City, hvor flere LNG-train er blitt kompromittert, og driften ved Pearl gas-to-liquids-anlegget er blitt avbrutt. 

Denne forstyrrelsen sammenfaller nå med det pågående North Field-utvidelsesprogrammet fra QatarEnergy, hvor entreprenører — inkludert et konsortium nylig tildelt et prosjekt ledet av Technip Energies — allerede er aktivt involvert i flere utviklingsfaser, sa Rystad.

Ingeniør- og konstruksjonsarbeid - størst andel av kostnadene

Rystad Energy anslår at kostnadene for reparasjon og gjenoppbygging ved berørte olje- og gassanlegg kan være rundt $46 milliarder.

Ingeniør- og byggearbeid utgjør den største andelen av forventede anleggskostnader, mens utstyr og materialer er den nest største posten, ifølge Rystad. 

Denne kostnadsstrukturen stemmer overens med skadenes karakter, som i hovedsak er konsentrert i nedstrøms- og integrerte anlegg.

Reparasjonsarbeid i disse områdene er komplekst og krever gjenoppbygging av strukturelle elementer, restaurering av prosessenheter og komplisert reintegrering av systemer, la byrået til.

Mens engineering går relativt raskt, styres den samlede tidslinjen først og fremst av anskaffelse og fabrikkering av kritisk utstyr. 

Forsinkelser i leveranser av utstyr er den kritiske banen, selv om byggingen pågår. Derfor er gjenoppretting mer avhengig av å sikre begrensede forsyningskjeder enn av utførelsen på stedet, ifølge Rystad.

Denne situasjonen handler mindre om en strukturert gjenoppbyggingsinnsats og mer om en konkurranse om ressurser, spesielt utstyr, entreprenører og logistikkapasitet.

«De som handler tidlig vil sikre kapasitet og korte ned tidslinjer, mens andre kan møte forsinkelser som strekker seg langt utover det fysiske skadeomfanget,» sa Rystad Energy.