Rystad advarer om knapphet i Europas havvindforsyning; Siemens Gamesa og Vestas-aksjer stiger

Europas satsing på å øke havvindkapasiteten støter mot en strukturell knapphet i forsyningen, ettersom prisene på turbiner stiger kraftig og markedskonsentrasjonen tiltar. 

En ny analyse fra Rystad Energy advarer om at regionens mål etter 2030 risikerer å komme utenfor rekkevidde med mindre beslutningstakere og utbyggere adresserer flaskehalser i turbinens verdikjede.  

Siemens Energy, morselskapet til Siemens Gamesa, har steget nesten 20 % hittil i år på håp om prisgivende kraft offshore, mens Danmarks Vestas Wind Systems har klatret om lag 15 % ettersom etterspørselen etter deres 15 MW-turbiner akselererer. 

Til sammenligning har GE Vernova, nylig utskilt fra General Electric, snublet, med aksjen under press etter å ha satt nye offshore-ordre på pause som følge av tekniske tilbakeslag.

Concentration and rising costs  

GE Vernova, Siemens Gamesa og Vestas har lenge vært ryggmargen i vestlig levering av havvindturbiner.

Men med at GE Vernova har satt nye offshore-ordre på pause etter tekniske tilbakeslag, står Siemens Gamesa og Vestas nå for praktisk talt alle turbiner tilgjengelig for europeiske utbyggere.  

Denne innsnevringen i tilbudet har sammenfalt med kraftige prisøkninger.

Rystad Energy påpeker at priser som turbiner selges for har økt med 40–45 % siden 2020, langt mer enn produksjonskostnadsøkninger på 20–25 %.  

«Markedet har gått inn i et strukturelt trangt territorium: høy etterspørsel, begrenset leverandørmangfold og økende turbinkompleksitet,» sa Sander Baksjoberget, senioranalytiker for havvindforskning hos Rystad Energy.

«Den kombinasjonen gir OEM-er reell prismakt og evnen til å være selektive med hvilke prosjekter som bygges.»  

Aksjene i Siemens Energy, morselskapet til Siemens Gamesa, har vært volatile de siste månedene, noe som reflekterer investorers bekymring for press i forsyningskjeden.

Vestas Wind Systems-aksjen har vært mer stabil, selv om analytikere advarer om at økende innsatskostnader kan tynge marginene. 

GE Vernova, nylig utskilt fra General Electric, har sett sin verdsettelse presses av tilbakeslag offshore.  

Nacelles and blades under strain  

Knappheten er mest akutten for nacelles og rotorblader — de mest komplekse og kritiske komponentene i moderne turbiner.

Nacelles huser generatoren, girkassen og kraftelektronikken, mens bladene blir lengre og mer krevende å produsere og transportere.  

«Europas ambisjoner for havvind er reelle, og pipeline reflekterer et genuint politisk engasjement,» la Baksjoberget til. 

Til sammenligning er tårnene relativt mer fleksible, med et bredere leverandørgrunnlag og lavere etableringsbarrierer.

Denne ujenvnt fordelte forsyningsbelastningen omformer balansen mellom utbyggere og produsenter.  

Bigger turbines, bigger challenges  

Sammensetningen av turbiner levert mellom 2020 og 2027 illustrerer hvor raskt markedet har skiftet.

Tidligere år var dominert av 9–10 MW-modeller, mens nyere leveranser i økende grad ligger i 14–15 MW-klassen. 

Siemens Gamesa var først ute med kontrakter for sin 14 MW-modell, før de senere gikk inn i 15 MW-klassen.

Vestas fulgte med sin V236‑15 MW, som fikk gjennomslag fra 2024 og framover.  

Denne forskyvningen mot større, mer komplekse turbiner har drevet prisøkningene. 

«Turbiner som bygges og installeres i dag er betydelig større og mer komplekse enn for fem år siden, og den kompleksiteten gjenspeiles i hva OEM-er kan ta betalt for,» bemerket Rystad.  

Contract reset and developer burden  

Den kraftige prisstigningen på turbiner siden 2020 kan ikke forklares bare av kostnadene.

I 2020–2021 var produsentene bundet til kontrakter som antok stabile innsatskostnader. 

Når inflasjonen skjøt i været i 2021–2023, absorbert OEM-er tapene gjennom marginpress.  

Etter hvert som disse kontraktene utløp, ble prisene kraftig justert opp.

Utbyggere står nå overfor høyere turbinkostnader og strammere kontraktsvilkår, samtidig som produsenter gjenvinner marginer i nye avtaler.  

Outlook  

Rystads modellering viser at en 30 % økning i utvalgte innsatskategorier vil øke totale produksjonskostnader med anslagsvis 17 %, noe som understreker hvordan ulike komponenter eksponeres for forskjellige kostnadsdrivere.  

Rapporten konkluderer med at Europas havvindsektor går inn i en periode med strukturell knapphet.

Uten utvidet produksjonskapasitet eller politiske justeringer kan utbyggere få problemer med å levere prosjekter i den skalaen og til de kostnadsnivåene som energiomstillingen forutsetter.  

For investorer er budskapet klart: turbintilvirkere som Siemens Gamesa og Vestas har prismakt, men møter marginpress når neste generasjons teknologi skal skaleres opp. 

Utbyggere må i mellomtiden navigere høyere kostnader og begrenset forsyning idet Europas havvindambisjoner kolliderer med industrielle realiteter.