Cuba har gått tom for diesel: hva skjer med økonomien nå?

Cuba har gått tom for diesel og fyringsolje, ifølge energiminister Vicente de la O, noe som etterlater øya i en av sine mest alvorlige strømkriser på flere tiår.

I Havanna opplever mange nabolag nå mellom 20 og 22 timer strømbrudd per dag, et forstyrrelsesnivå som peker på et bredere sammenbrudd i landets evne til å sikre og distribuere drivstoff.

Den umiddelbare historien handler om mangel.

Den viktigere historien er hva disse manglene innebærer. Når et land går tom for transport- og produksjonsdrivstoff samtidig, sprer virkningen seg raskt utover strømforsyningen.

Det påvirker kollektivtransport, matdistribusjon, industrivirksomhet, turisme, logistikk for helsetjenester og tilliten til statens evne til å håndtere krisen.

Reuters meldte fra Havanna at USAs drivstoffblokade har «kvelt» forsyningene til øya.

De la O sa at Cuba fortsatt er åpen for enhver selger villig til å levere drivstoff, og la til at forhandlinger om å importere laster pågår.

Han pekte også på høyere globale olje- og fraktkostnader knyttet til krigen mellom USA/Israel og Iran, som har gjort et allerede vanskelig anskaffelsesmiljø enda tøffere.

Hvorfor mangelen er viktig

Tallene for strømbrudd alene viser hvorfor dette ikke lenger bare er en energihistorie.

Hvis innbyggere i hovedstaden tilbringer mesteparten av dagen uten strøm, vil konsekvensene sannsynligvis nå dypt inn i det daglige økonomiske livet.

For husholdninger betyr langvarige avbrudd økt matsvinn, vannmangel, svakere mobildekning og større avhengighet av kostbare nød- eller reserve løsninger.

For bedrifter, særlig små private aktører, innebærer det tapt åpningstid, skadet varelager og lavere produktivitet.

Turismen, en av Cubas viktigste kilder til hard valuta, er også utsatt hvis hoteller, restauranter og transporttjenester ikke kan garantere pålitelig strøm.

Manglene betyr enda mer fordi Cuba har begrensede buffere.

Reuters rapporterte at øya ikke har reserver av diesel eller fyringsolje, mens bare én russisk tankbåt har levert råolje siden desember.

Det antyder at myndighetene opererer med liten margin for feil. Enhver forsinkelse i nye leveranser kan forlenge krisen eller tvinge fram enda strengere strømsparing.

Hvorfor det er vanskelig å sikre importene

Cubas drivstoffproblem handler ikke bare om at etterspørselen overstiger tilbudet.

Det handler også om finansiering og tilgang.

Sanksjoner gjør transaksjoner vanskeligere, fraktkostnadene har økt, og selgere kan være tilbakeholdne på grunn av etterlevelses- og betalingsrisiko.

Selv der det finnes en villig kjøper og en villig selger, kan skipstransport og forsikring bli barrierer.

FN har omtalt USAs blokade som ulovlig, ifølge Reuters, men det endrer ikke de praktiske begrensningene Havanna møter i markedet.

Øyas nett bygger på en kombinasjon av innenlandsk råolje, gass og begrenset solproduksjon, noe som betyr at importert drivstoff fortsatt spiller en kritisk rolle for å holde kraftproduksjonen i gang.

Hvis importlaster ikke ankommer i tide, forblir produksjonskapasiteten sårbar.

Hva konsekvensene er

Den største konsekvensen er at Cubas økonomiske svakhet kan forsterkes.

Lengre strømbrudd kan redusere produksjon, ramme eksportrelaterte sektorer og forverre mangler andre steder i økonomien. De kan også øke inflasjonspresset hvis transport og forsyningskjeder blir mindre pålitelige.

Det er også en sosial konsekvens. Utstrakte avbrudd i hovedstaden tenderer til å være mer politisk sensitive enn mangler i utkantområdene.

Hvis krisen vedvarer, kan myndighetene møte økende offentlig frustrasjon, særlig hvis det ikke foreligger en klar tidsplan for nye importavtaler eller forbedret produksjon.

Diplomatisk skjerper mangelen også betydningen av Cubas søken etter leverandører.

Enhver vellykket avtale vil være mer enn en kommersiell transaksjon; den vil signalisere hvilke partnere som fortsatt er villige og i stand til å støtte øya under økt ytre press.

Hva som er viktig å følge videre

Nøkkelspørsmålet er om Cuba kan sikre drivstoff raskt nok til å stabilisere kraftproduksjonen.

Markeder og beslutningstakere vil følge med på bekreftelser av nye importavtaler, ankomster av tankskip og eventuelle endringer i alvorlighetsgraden av Havannas strømbrudd.

Et annet spørsmål er om globale olje- og fraktkostnader forblir høye.

Hvis de gjør det, vil Cubas anskaffelsesutfordring bli dyrere nettopp da landet ser ut til å ha minst evne til å bære den.

Foreløpig bør drivstoffmangelen sees ikke som en kortsiktig leveranseforstyrrelse, men som en stresstest av Cubas økonomiske motstandskraft.

Strømbruddene er det mest synlige symptomet. Den dypere risikoen er at de avdekker hvor liten spillerom øya har igjen for å håndtere et nytt ytre sjokk.