Euroområdets økonomi svekkes ytterligere: lavere tjenestenetterspørsel og færre jobber

Den økonomiske aktiviteten i euroområdet krympet i mai i det raskeste tempoet på mer enn to og et halvt år, ettersom stigende levekostnader knyttet til den pågående krigen tynget etterspørselen, særlig i tjenestesektoren, ifølge undersøkelser som ble publisert torsdag.

Data fra S&P Global viste at Flash Euroområdets kompositt‑innkjøpssjefindeks (PMI) falt til 47,5 i mai fra 48,8 i april.

Et PMI‑tall under 50,0 indikerer en nedgang i forretningsaktiviteten.

De siste tallene signaliserte en andre måned på rad med tilbakegang i euroområdets private sektor.

Tyskland og Frankrike ser forverrede forretningsforhold

Svakhet ble observert i de ledende økonomiene i euroområdet.

Aktiviteten i Tysklands privatsektor krympet for andre måned på rad i mai, mens hoved‑PMI i Frankrike falt til sitt laveste nivå på fem og et halvt år.

Virksomheter i Frankrike nevnte ofte drivstoff‑ og energikostnadspress, i tillegg til bredere økonomisk usikkerhet, som årsaker til redusert produksjon.

Utenfor EU opplevde selskaper i Storbritannia også sin bredeste nedgang i aktivitet på mer enn ett år.

Bedrifter pekte på de økonomiske følgene av krigen med Iran og innenlandsk politisk usikkerhet som sentrale utfordringer.

Forbrukertilliten i euroområdet svekket seg også ytterligere i løpet av måneden, ifølge tall som ventes senere på torsdag.

Tjenestesektoren rammes av kraftig nedgang

Etterspørselsforholdene forverret seg kraftig i hele euroområdet i mai.

Nye ordre i privat sektor falt i sitt raskeste tempo på 18 måneder. Eksportetterspørselen, inkludert handel innen euroområdet, hadde sin kraftigste nedgang siden januar 2025.

Tjenestesektoren ble særlig hardt rammet. Tjenesteaktiviteten krympet i raskest tempo siden februar 2021, noe som reflekterer svekket forbrukerefterspørsel i hele blokken.

Flash Services PMI falt til 46,4 i mai fra 47,6 i april, til tross for forventninger om en beskjeden økning.

Nye oppdrag i tjenestenæringen falt kraftig, mens etterspørselen i industrien, som hadde bedret seg i april, igjen gikk tilbake til kontraksjon.

Samtidig falt industripmi til 51,4 fra 52,2 og lå fortsatt under markedets forventninger.

Industriens produksjons‑PMI, som bidrar til samleindeksen, sank til 51,0 fra 52,3.

S&P Global sa at noen industridata kan ha vært kunstig oppblåst fordi leveringsforstyrrelser forlengte leveringstidene for fabrikkvarer til nivåer sist sett under COVID‑19‑pandemien.

Forstyrrelsene var knyttet til krigen mellom USA/Israel og Iran og stengingen av skipsruten gjennom Hormuzstredet.

Inflasjonspresset intensiveres

Undersøkelsene viste også en kraftig økning i kostnadspresset.

Prisveksten på innsatsfaktorer akselererte til sitt høyeste nivå på tre og et halvt år i mai, ifølge kompositt‑PMI‑dataene.

Prisene bedriftene tar fra kundene steg også i raskest tempo på 38 måneder, men bare marginalt mer enn i april.

S&P Global advarte om at de siste prisindikatorene pekte mot at inflasjonen vil ligge nær 4% i de kommende månedene.

Den europeiske sentralbanken (ECB) beholdt renten uendret forrige måned, men diskuterte muligheten for å øke renten for å bekjempe vedvarende inflasjonspress.

Pengepolitiske beslutningstakere signaliserte også at en renteøkning kunne komme i juni.

ECB‑styremedlem Olli Rehn sa i et intervju at sentralbanken kan heve renten for å bevare troverdigheten etter en krigsdrevet økning i drivstoffkostnadene, selv om han bemerket at det var begrenset bevis for at høy inflasjon var blitt dypt forankret i euroområdets økonomi.

«Det er ingenting her som bør få ECBs styringsråd til å avvike fra planene om å heve renten med 25 basispunkter i juni, heller ikke noe som demper bekymringene for risikoen for en resesjon,» la Kenningham til.

Offisielle data som ble publisert onsdag viste at inflasjonen i euroområdet forble på 3,0% i april, over ECBs mål på 2,0%.

Arbeidsmarkedet svekkes ettersom bedrifter kutter stillinger

Arbeidsmarkedet i euroområdet fortsatte å forverres i mai.

Selskaper reduserte antall ansatte for femte måned på rad, og tempoet i jobbkuttene nådde sitt steileste nivå siden november 2020.

Utenom pandemiperioden var nedgangen den største siden august 2013.

Tjenestebedrifter reduserte bemanningen for første gang siden tidlig 2021, mens industriselskaper fortsatte å redusere antall ansatte.

Tilliten i næringslivet svekket seg også betydelig.

Den samlede stemningen falt til et nivå lavest på 32 måneder, mens tilliten blant tjenestebedrifter falt til sitt svakeste nivå siden september 2022.