Inflasjonen i eurosonen tar seg opp etter kraftig energiprisøkning

Inflasjonen i eurosonen akselererte i mai, drevet av høyere energi- og tjenestekostnader, og forsterker forventningene om at Den europeiske sentralbanken vil heve renten senere denne måneden, ifølge data publisert av Eurostat tirsdag.

Forbrukerprisene i de 21 landene som bruker euro steg med 3,2 % på årsbasis i mai, opp fra 3,0 % i april.

Økningen ble i stor grad tilskrevet en kraftig oppgang i energiprisene og vedvarende styrke i tjenestesektoren.

Energikostnadene steg med 10,9 %, mens tjenesteprisene økte med 3,5 %, noe som ga en betydelig bidrag til den samlede inflasjonen.

Underlying inflation also moves higher

En utvikling som sannsynligvis vil fange oppmerksomheten til ECBs beslutningstakere, var økningen i underliggende inflasjon.

Denne målingen ekskluderer mer volatile komponenter som energi og matpriser, og anses ofte som en bedre indikator på langsiktige prispress.

Underliggende inflasjon steg til 2,5 % i mai fra 2,2 % i april.

Økningen ble støttet av høyere tjenesteinflasjon og en moderat akselerasjon i prisene på industrivarer.

Til tross for oppgangen i både hovedtall og kjerneinflasjon, forventes ikke dataene å i stor grad endre kortsiktige pengepolitiske forventninger.

ECB-tjenestemenn har allerede signalisert at forhøyede inflasjonsnivåer rettferdiggjør strammere utlånsbetingelser.

Markets firmly expect June rate hike

Finansmarkedene har i stor grad priset inn en renteøkning på 25 basispunkter på ECBs møte 11. juni.

Investorer forventer også én eller to ytterligere rentehevinger senere i år.

Bekymringene består i at høye energipriser kan spre seg bredere gjennom økonomien og skape mer vedvarende inflasjonspress.

Beslutningstakere følger nøye med på om høyere energikostnader smitter over i andre sektorer og blir forankret i fremtidig prisfastsettelse.

I følge den rådende oppfatningen, selv om pågående geopolitiske spenninger skulle løse seg på kort sikt, har skade på energiinfrastruktur og selskapers forsyningskjeder allerede funnet sted.

Som et resultat forventes normaliseringen å være gradvis, noe som holder energiprisene høye gjennom mye av andre halvår.

Growth concerns limit scope for aggressive tightening

Selv om ytterligere stramming av politikken synes sannsynlig, forventer økonomer at eventuelle renteøkninger vil være relativt moderate sammenlignet med den aggressive strammingssyklusen i 2022.

Svakere underliggende økonomisk vekst begrenser bedriftenes evne til å videreføre økte kostnader til forbrukerne.

Flere indikatorer, inkludert Purchasing Managers’ Index (PMI)-undersøkelser og ECBs egne data, peker på økende press på realøkonomien.

Analytikere forventer også ytterligere nedjusteringer av allerede dempede vekstanslag etter hvert som krigen i Iran vedvarer og høye energipriser belaster den økonomiske aktiviteten.

Europas posisjon som netto energiimportør gjør regionen spesielt sårbar for økende energikostnader.

Regionens industrisektor står allerede overfor betydelige utfordringer etter tapet av billig russisk gass etter Russlands invasjon av Ukraina.

Høyere tollsatser innført av USA har også bidratt til disse pressene.

Consumers and labour market in focus

Husholdningene sitter fortsatt på betydelige sparepenger, noe som kan bidra til å støtte forbruket.

Erfaring tilsier imidlertid at forbrukere ofte blir mer forsiktige når den økonomiske usikkerheten øker.

Økonomer påpeker at, i motsetning til inflasjonstoppene i 2022, viser arbeidsmarkedet nå tegn til svakhet.

Denne trenden kan forsterke forbrukernes forsiktighet og redusere risikoen for en sterk lønns-pris-spiral.

Som et resultat mener noen analytikere at selv om høyere energipriser kan fortsette å presse inflasjonen oppover, kan de gi færre andreordens effekter enn for fire år siden.

Dette kan redusere presset på ECB for å følge en mer aggressiv pengepolitisk linje.

I mellomtiden forble den bredere markedsstemningen relativt stabil, med S&P 500 opp rundt 0,25 prosent og Nasdaq opp litt over 0,4 prosent.