US PPI øker mer enn ventet; årlig produksjonsprisvekst høyest på 3 år

Den årlige engrosinflasjonen i USA akselererte til sitt høyeste nivå på over tre år i mai, selv om underliggende prispress forble relativt dempet.

Torsdag viste data publisert av the Bureau of Labor Statistics at produsentprisindeksen (PPI), som måler prisene bedrifter mottar for varer og tjenester, steg 1,1 % i mai fra måneden før.

På årsbasis økte produsentprisene med 6,5 %, noe som markerer den raskeste veksten siden november 2022 og understreker vedvarende inflasjonspress i økonomien.

Avlesningen oversteg økonomenes forventninger om en månedlig økning på 0,7 % og kom etter voksende bekymring for stigende kostnader etter at konsumprisene steg til en treårig høyde i mai.

Vareprisene driver engrosinflasjonen opp

Hoveddelen av økningen kom fra vareprisene.

I følge Arbeidsdepartementet sto nesten 80 % av økningen i sluttetterspørselsprisene i mai for en 2,8 % økning i varer, mens tjenesteprisene steg mer beskjedent med 0,3 %.

Dataene tyder på at høyere råvare- og energikostnader legger økt press på bedrifter, selv om disse kostnadene ikke alltid fullt ut føres videre til forbrukerne.

En nærmere gjennomgang av rapporten ga noe betryggelse for politikere som er bekymret for bredere inflasjonstrender.

Kjerne-PPI, som ekskluderer volatile mat- og energipriser, steg med 0,4 % i løpet av måneden.

Selv om nivået fortsatt er høyt, var det lavere enn økonomenes forventning om en økning på 0,5 %, noe som indikerer at stigende drivstoffpriser stod for mye av den nylige inflasjonsakselerasjonen.

Nesten 80 % av økningen i produsentprisene i mai ble drevet av en 2,8 % økning i varer til sluttetterspørsel, den største økningen siden dataserien startet i desember 2009.

Energikostnadene sto for hoveddelen av økningen, med energiprisene opp 10,7 %.

Engrosprisene på bensin alene økte med 23,4 %, ifølge Bureau of Labor Statistics.

Forbrukerne har allerede begynt å merke effektene av høyere energikostnader.

Onsdag viste data at forbrukerprisene steg 4,2 % i mai fra et år tidligere, den høyeste årstakten på tre år, delvis drevet av stigende drivstoffpriser.

Arbeidsmarkedet forblir robust

Særskilte data publisert av Arbeidsdepartementet torsdag indikerte at arbeidsmarkedet forblir relativt stabilt til tross for tegn til avkjøling i ansettelsesaktiviteten.

Førstegangs­søknader om statlige arbeidsledighetsytelser økte med 4 000 til sesongjusterte 229 000 i uken som endte 6. juni.

Tallet var høyere enn økonomenes forventning om 219 000 krav, men forble i stor grad konsistent med et arbeidsmarked preget av lave oppsigelser.

Økonomene påpekte at krav ofte øker ved sommerstart ettersom noen delstater tillater skoleansatte som ikke underviser å motta arbeidsledighetsytelser i ferieperioden.

De siste tallene følger forrige ukes sysselsettingsrapport, som viste at økonomien la til jobber for tredje måned på rad mens arbeidsledigheten holdt seg stabil på 4,3 %.

Ansettelsesveksten begynner å avta

Selv om oppsigelsene fortsatt er begrensede, tyder flere indikatorer på at etterspørselen etter arbeidskraft mister moment.

En fersk undersøkelse fra National Federation of Independent Business viste at deres sysselsettingsmål falt for tredje måned på rad i mai.

Andelen bedriftseiere som planlegger å skape jobber de neste tre månedene falt også til det laveste nivået på seks år.

Økonomene har pekt på vedvarende politisk usikkerhet som en faktor som veier på ansettelsesbeslutninger.

Bedrifter fortsetter å håndtere effektene av tidligere tollpolitikk samt geopolitiske risikoer som følger av den US-ledede konflikten med Iran.

Antallet personer som mottar arbeidsledighetsytelser etter en innledende uke med støtte, ofte sett på som en indikator på ansettelsesforholdene, økte med 24 000 til 1,795 millioner i uken som endte 30. mai.

Dataene tyder på at selv om arbeidstakere ikke mister jobbene i stort tempo, finner de som blir arbeidsledige det stadig vanskeligere å få nye stillinger.

Denne trenden ble reflektert i forrige ukes sysselsettingsrapport, som viste at antallet amerikanere arbeidsledige i 27 uker eller mer steg til sitt høyeste nivå siden desember 2021.

Medianvarigheten for arbeidsledighet økte også til 11,6 uker, den lengste perioden siden november 2021.