London-børser faller etter sterkere renteutsikter og politisk usikkerhet

London’s benchmark stock indexes fell to more than one-week lows on Tuesday, pressured by global market weakness, rising expectations of interest rate hikes, and renewed political uncertainty in Britain after Prime Minister Keir Starmer’s resignation.

Blue-chip-indeksen FTSE 100 falt 0,7 % innen 0919 GMT til sitt laveste nivå siden 12. juni, mens den mer innenlandsorienterte FTSE 250 sank 1,8 %, og nådde sitt svakeste punkt siden 10. juni.

Nedgangen kom etter at investorer ble mer forsiktige på bakgrunn av en mer «hawkish» renteutsikt både i USA og Storbritannia.

Markedssentimentet ble også tyngre av usikkerhet om hvem som blir Storbritannias neste leder, og investorer fulgte utviklingen i innenrikspolitikken nøye.

Gruveselskaper leder børsfallet

Tunge gruveselskaper var blant dagens svakeste; prisene på gull, sølv og kobber gikk ned.

Både produsenter av edle metaller og industrimetaller falt begge rundt 5 %, og ledet sektorielle tap på det londonbaserte markedet.

Blant de største belastningene på FTSE-indeksene var Antofagasta, som falt 6,5 %, og Fresnillo, som sank 5,6 %.

Nedgangene reflekterte bredere svakhet i råvareknyttede aksjer etter at investorer reduserte eksponering mot risikosensitive sektorer.

Presset mot gruveaksjene bidro til et bredere aksjesalg, ettersom markeder globalt slet med å opprettholde momentum mens utsiktene til strammere pengepolitikk dempet risikoviljen.

Forventninger om rentehevinger tynger risikosentimentet

Investorers forsiktighet tiltok etter at tradere økte forventningene om flere rentehevinger under den nye lederen for US Federal Reserve, Kevin Warsh.

Markedene priser nå i stor grad inn rundt to rentehevinger på 25 basispunkter innen årets slutt, opp fra én tidligere denne måneden.

I Storbritannia forventer markedene også strammere politikk.

Data samlet av LSEG viste at investorer priser inn minst én renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of England i desember.

Utsikten til høyere lånekostnader på begge sider av Atlanteren har lagt press på aksjemarkedene, særlig i sektorer tett knyttet til global vekst og økonomisk aktivitet.

Økte forventninger til renter reduserer typisk appetitten for mer risikable aktiva og kan svekke verdsettelsene.

Defensive sektorer gjør det bedre

Tross bred markedsvekkelse klarte noen defensive områder å stige ettersom investorer søkte relativ sikkerhet.

Helse, farmasi og konsumvarer steg alle mer enn 1 %, og brøt den bredere negative trenden.

Disse sektorene anses generelt som mer robuste i perioder med økonomisk usikkerhet, siden etterspørselen etter deres produkter og tjenester ofte holder seg mer stabil selv når veksten avtar.

Deres oppgang var imidlertid ikke stor nok til å veie opp for de kraftige tapene ellers i markedet.

Politisk usikkerhet i fokus

Innenrikspolitikk forble også et sentralt anliggende for investorer etter Starmers avgang mandag.

Oppmerksomheten har nå dreid mot lederkampen, hvor Andy Burnham av mange forventes å bli neste statsminister etter at tidligere helseminister Wes Streeting støttet ham.

Investorer er særlig opptatt av Burnhams finanspolitiske linje på et tidspunkt da Storbritannias offentlige gjeld har steget til nesten 100 % av økonomiens størrelse.

Denne bakgrunnen har komplisert politikkutformingen for en rekke britiske statsministre og forblir et nøkkeltema for finansmarkedene når de vurderer utsiktene for offentlig forbruk og budsjettmessig disiplin.

Den politiske usikkerheten kommer i et skjør øyeblikk for økonomien.

Nyere data som ble publisert tirsdag viste at Storbritannias tjenestesektor krympet i juni i det raskeste tempoet på nesten tre og et halvt år, noe som tilfører bekymringer rundt den innenlandske økonomiske drivkraften.

Bunzl stiger etter oppjustert utsikt, Telecom Plus faller kraftig

Blant enkeltselskaper var forretningsvaredistributøren Bunzl en av de største vinnerne på FTSE 100.

Aksjene steg 3 % etter at selskapet hevet sin årlige omsetningsutsikt, og viste til en sterk første halvdel støttet av robust etterspørsel i Nord-Amerika og selektive prisøkninger.

I kontrast stupte Telecom Plus 24 %, og ble en av dagens kraftigste fallere.

Nedgangen kom etter at forsyningsselskapet sa at sin nye femårige investeringsplan vil kutte inntjeningen på kort sikt ettersom det svarer på intensiverende konkurranse i det britiske markedet.

De motsatte bevegelsene i Bunzl og Telecom Plus illustrerte hvordan selskaps-spesifikke nyheter fortsatte å gi sterke svingninger i enkeltselskaper, selv om bredere makroøkonomiske og politiske bekymringer dominerte den overordnede markedstrenden.