Kospi-indeksen får ny fart: Hva driver oppgangen — og hva skjer videre

Kospi-indeksen har hentet seg inn de siste ukene etter at investorer har gått tilbake til minneprodusenter som Samsung Electronics og SK Hynix, samtidig som krigshandlingene mellom USA og Iran er satt på pause. Den steg til 6,977, opp 31% fra månedens laveste nivå. 

Aksjene i Samsung Electronics og SK Hynix har hentet seg inn

Kospi-indeksen har holdt seg stabil, støttet av den pågående bedringen i minneaksjer etter de nylige resultatene. Samsung Electronics har steget 45% fra juli-lavpunktet og ligger nå på sitt høyeste nivå på over en måned. På samme måte har aksjene i SK Hynix steget med tosifrede prosenter i denne perioden, noe som er bemerkelsesverdig ettersom disse to selskapene utgjør over 50% av fondet.

Minneaksjer, inkludert deres amerikanske jevnaldrende som Micron, SanDisk og Western Digital, har alle steget etter de siste resultatene. De fleste av disse selskapene publiserte sterke resultater og fremoverskuende veiledning. I motsetning til tidligere kunngjorde mange av dem nå langsiktige forpliktelser fra de største selskapene i verden, med prisgulv og pristak.

Disse langsiktige forpliktelsene bidrar til å dempe den sykliske naturen i minneindustrien. Et godt eksempel er hva som skjedde i 2023, da alle rapporterte et kraftig fall i inntektene.

Ikke minst kunngjorde deres største kunder planer om å fortsette å bruke penger i datasenterboomen. Dette inkluderer selskaper som Google, Meta Platforms, Amazon og Microsoft, som samlet planlegger å bruke over $750 billion i år. 

Likevel er det en risiko for at den pågående oppgangen i minneaksjene og Kospi-indeksen er et såkalt "dead-cat bounce" — en situasjon der en eiendel i fritt fall gjør en kort, beskjeden rekyl for deretter å gjenoppta nedtrenden. 

Societe Generale, den franske storbanken, har uttalt at Kospi-indeksen kan fortsette å stige, med henvisning til vedvarende etterspørsel etter minnebrikker. I tillegg har utenlandske investorer kjøpt aksjer i Kospi-indeksen for $4.7 billion.

Krigshandlingene mellom USA og Iran er satt på pause

Videre har Kospi-indeksen hentet seg inn på grunn av utviklingen i Midtøsten, hvor konflikten mellom USA og Iran er satt på pause. De to sidene har ikke gjennomført angrep de siste to ukene, ifølge medieoppslag som viser til fallende amerikanske våpenlagre. 

Som følge har oljeprisene trukket seg tilbake de siste ukene, og både Brent og West Texas Intermediate har beveget seg under $90. Denne nedgangen gagner normalt Sør-Korea, som importerer det meste av sin olje fra Midtøsten.

Krigshandlingene er imidlertid ikke over; de to partene har ikke inngått en våpenhvile, og USA tenderer mot å ilegge sanksjoner. 

For øvrig har president Donald Trump bedt Pete Hegseth om å trappe ned militærøvelsene med Sør-Korea, med henvisning til sitt gode forhold til Kim Jong Un. Han viste også til at Sør-Korea nektet å slutte seg til hans krig mot Iran.

Utsikter for Kospi-indeksen

Kospi Composite Index-diagram | Kilde: TradingView

Dagsdiagrammet viser at Kospi-indeksen har hentet seg og nådde sitt høyeste nivå siden 24. juli i år. Den har allerede beveget seg over øvre del av den fallende kanalen, noe som bekrefter et positivt utsiktsbilde. Også den relative styrkeindeksen (RSI) har steget over det nøytrale nivået 50.

Derfor vil indeksen sannsynligvis fortsette å stige, potensielt mot motstandsnivået rundt 8,000. På sikt er det imidlertid en risiko for at den gjenopptar nedtrenden dersom minneaksjene faller tilbake.