Japans statsminister Kishida trekker seg etter skandaler og økonomiske utfordringer

Japans statsminister Fumio Kishida har kunngjort sin beslutning om å trekke seg neste måned, og markerer slutten på hans tre år lange periode.

Denne beslutningen følger en betydelig nedgang i offentlig støtte på grunn av en rekke politiske skandaler og økende levekostnader.

Kishidas avgang vil utløse en lederkonkurranse i det regjerende Liberal Democratic Party (LDP) for å bestemme hans etterfølger.

Fallende godkjenningstall og politiske skandaler

Kishidas popularitet begynte å avta kort tid etter at han tiltrådte vervet i 2021, etter avsløringer om LDPs forbindelser til den kontroversielle Unification Church.

Situasjonen forverret seg da et slush-fond med uregistrerte politiske donasjoner knyttet til LDP-innsamlingsarrangementer ble avslørt.

Offentlig misnøye vokste etter hvert som lønningene ikke klarte å holde tritt med de økende levekostnadene, til tross for Japans bedring etter år med deflasjonspress.

Kishida erkjente innvirkningen av disse problemene på hans lederskap, og uttalte: “Politikk kan ikke fungere uten offentlig tillit,” under pressekonferansen der han kunngjorde sin beslutning om ikke å søke gjenvalg som LDP-leder.

LDP forventes å holde en lederskapskonkurranse i september, hvor vinneren blir Japans neste statsminister.

Viktige høydepunkter under Kishidas styre

I løpet av sin tid i embetet implementerte Kishida politikk rettet mot å øke husholdningenes inntekter, og brøt fra tidligere økonomiske strategier som fokuserte på bedriftens profittdrevne trickle-down økonomi.

Disse retningslinjene inkluderte lønnsøkninger og fremme av aksjeeierskap, som var en del av hans innsats for å adressere inntektsulikhet i Japan.

Kishida spilte også en betydelig rolle i å lede Japan ut av COVID-19-pandemien ved å implementere massive stimulansutgifter.

Han utnevnte Kazuo Ueda til sjef for Bank of Japan (BOJ) for å lede landet ut av forgjengerens radikale monetære stimulans.

BOJs uventede beslutning om å heve renten i juli, midt i økende inflasjon, bidro til ustabilitet i aksjemarkedet og en kraftig økning i yenens verdi.

Kishidas avgang kan føre til strammere finanspolitiske og monetære forhold avhengig av hvem som etterfølger ham, ifølge Shoki Omori, sjef for japansk skrivebordstrateg ved Mizuho Securities i Tokyo. Omori bemerket at “risikoaktiva, spesielt aksjer, sannsynligvis vil bli rammet mest” under ny ledelse.

Kishidas funksjonstid så også et skifte i Japans sikkerhetspolitikk, ettersom landet reagerte på et stadig mer ustabilt geopolitisk miljø.

Han avduket Japans største militære oppbygging siden andre verdenskrig, og forpliktet seg til å doble forsvarsutgifter for å motvirke potensielle trusler fra nabolandet Kina.

Kishida bøttet på anstrengte forhold til Sør-Korea, og muliggjorde tettere sikkerhetssamarbeid med USA for å møte den økende trusselen fra Nord-Koreas missil- og atomvåpenprogrammer.

Japans søken etter en ny leder

Mens LDP forbereder seg på en lederkonkurranse, har flere navn dukket opp som potensielle etterfølgere til Kishida.

Tidligere forsvarsminister Shigeru Ishiba har allerede uttrykt interesse for å stille, mens utenriksminister Yoko Kamikawa, digitalminister Taro Kono og tidligere miljøminister Shinjiro Koizumi også regnes som sterke kandidater.

Politiske analytikere mener at LDP må velge en leder som kan distansere partiet fra skandalene som har plaget det de siste årene.

Et friskt ansikt uten bånd til den nåværende administrasjonen blir sett på som avgjørende for partiets overlevelse i det kommende stortingsvalget, som skal skje innen tredje kvartal 2025.

Politisk analytiker Atsuo Ito sa:

Hvis LDP velger sin neste leder på en måte som ser bort fra offentlig kritikk mot politiske finansieringsskandaler, kan partiet lide et knusende nederlag. Partiet må velge en ung som ikke har noen tilknytning til dagens administrasjon og dermed kan presentere en ny LDP.

LDPs avgjørelse vil ikke bare avgjøre den neste statsministeren, men vil også forme Japans politiske landskap når landet navigerer i et utfordrende økonomisk og geopolitisk miljø.