Draghi krever 800 milliarder euro i årlige EU-investeringer for å forbli konkurransedyktig

Mario Draghi, tidligere ECB-president og tidligere italiensk statsminister, har oppfordret EU til å øke årlige investeringer med €800 milliarder for å holde tritt med globale økonomiske ledere som USA og Kina.

I en svært etterlengtet rapport bestilt av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, ba Draghi om en radikal overhaling av EUs industristrategi.

“Årsakene til en enhetlig respons har aldri vært så overbevisende – og i vår enhet vil vi finne styrken til å reformere,” skrev Draghi i sin rapport.

Han understreket at EUs økonomiske politikk må gjennomgå betydelig reorientering for å takle utfordringene med stagnasjon, geopolitiske spenninger og økende høyreekstremebevegelser i blokken.

Revidering av konkurranseregler og kapitalmarkedsintegrasjon

En av Draghis viktigste anbefalinger er å lempe konkurransereglene for å muliggjøre markedskonsolidering i vitale sektorer, som telekommunikasjon.

Han tar til orde for å bruke EU som det «relevante markedet» i fusjonsvurderinger, fremfor å fokusere utelukkende på nasjonale markeder.

Dette skiftet vil tillate europeiske selskaper å konkurrere på global skala, spesielt i sektorer der størrelse og innovasjon er avgjørende.

Draghi foreslo også integrering av kapitalmarkedene ved å sentralisere markedstilsyn over hele EU.

Dette vil skape et mer robust finansielt system som er i stand til å finansiere de store investeringene som er nødvendige for å drive innovasjon og vekst.

“Uten økt skala og effektivitet vil Europa slite med å konkurrere globalt,” advarte Draghi.

Forsvarssektorreformer og energiuavhengighet

I tillegg til konkurranse- og markedsreformer fremhevet Draghi behovet for større koordinering i forsvarsanskaffelser.

Han oppfordret EU til å vedta felles anskaffelsesstrategier for å øke effektiviteten og redusere duplisering av innsats i den fragmenterte europeiske forsvarssektoren.

“I fravær av felles europeiske utgifter, bør fokus være på å koordinere nasjonale anskaffelser og felles forsvarsprosjekter,” sa han.

Energiuavhengighet var et annet kritisk område av bekymring. Draghi bemerket at EUs avhengighet av eksterne kilder for essensielle mineraler og energi, spesielt etter å ha mistet tilgangen til billig russisk gass, har gjort blokken sårbar.

Han ba om økte investeringer i fornybar energi og avkarbonisering, sammen med innsats for å redusere avhengigheten av utenlandske leverandører.

Øke investeringene for å øke produktiviteten og innovasjonen

Draghis rapport understreket den skarpe realiteten at uten en økning i investeringer, vil EU fortsette å henge etter i produktivitet og innovasjon sammenlignet med USA og Kina.

Han hevdet at ytterligere 800 milliarder euro i årlige investeringer – tilsvarende 4,4-4,7 % av EUs BNP – ville være nødvendig for å bringe blokkens investeringsnivåer opp til de som ikke er sett siden 1970-tallet.

“Det er usannsynlig at den private sektoren vil være i stand til å finansiere brorparten av denne investeringen uten støtte fra offentlig sektor,” understreket Draghi, og tok til orde for felles EU-finansiering for å støtte viktige offentlige goder som energiinfrastruktur og forsvar.

Draghi erkjente imidlertid de politiske utfordringene ved en så ambisiøs investeringsplan. Land som Tyskland og Nederland, kjent for sin nøysomme økonomiske politikk, vil sannsynligvis motstå ethvert press for økt EU-finansiering.

Likevel insisterte han på at manglende handling ville bety å trappe ned EUs ambisjoner, noe som fører til synkende levestandard over hele kontinentet.

En oppfordring til koordinert politikk og rask beslutningstaking

Draghis rapport understreket at effektiviteten til EUs nåværende politikk begrenses av mangel på koordinering og trege beslutningsprosesser.

Han påpekte at ulike nivåer av subsidier mellom medlemslandene forstyrrer det indre markedet, og fragmentering hindrer omfanget som kreves for å konkurrere globalt.

“For å konkurrere på den globale scenen, må EU omfokusere sin innsats på de mest presserende problemene og sikre effektiv politisk koordinering bak felles mål,” sa Draghi.

Han ba om at eksisterende styringsprosedyrer skal tilpasses for å tillate medlemsland som er villige til å bevege seg raskere å gjøre det, og dermed drive blokkens fremgang.

Står overfor en eksistensiell utfordring

Mens EU forbereder seg på en ny femårsperiode preget av økonomisk usikkerhet og geopolitiske spenninger, fungerer Draghis rapport som en sterk advarsel.

Han oppfordret EU til å handle raskt og besluttsomt, og sa: “Med mindre Europa klarer å øke produktiviteten og vekstnivået, risikerer det å se levestandarden synke.”

Selv om Draghis anbefalinger er ambisiøse, fremhever de den eksistensielle utfordringen EU står overfor.

Hans oppfordring til en ny industriell strategi og betydelige investeringer er en klar oppfordring til blokken om å ta dristige skritt for å sikre fremtiden sin i en stadig mer konkurransedyktig og volatil global økonomi.