Verdensbanken: De fattigste nasjonene står overfor den verste finanskrisen siden 2006

Verdensbanken har slått alarm om den alvorlige situasjonen som verdens 26 fattigste land står overfor, som for tiden er dypere i gjeld enn på noe tidspunkt siden 2006.

I følge den siste rapporten er disse lavinntektsøkonomiene mer sårbare enn noen gang for sjokk, inkludert naturkatastrofer, og sliter med å komme seg etter virkningen av Covid-19.

Til tross for global økonomisk bedring, står disse nasjonene overfor fallende inntekter og en alvorlig mangel på investeringer, noe som gjør dem dårlig rustet til å møte kritiske utviklingsmål innen 2030.

Gjeldsnivået i 17 år i de fattigste landene

I sin siste rapport avslørte Verdensbanken at inntekten per innbygger i de fattigste økonomiene falt med gjennomsnittlig 14 % mellom 2020 og 2024, hovedsakelig på grunn av de gjennomgripende effektene av Covid-19.

Mens resten av verden har tatt seg opp igjen, fortsetter disse nasjonene å henge etter, med betydelige tilbakeslag i jobbskaping, utdanning, helsevesen og grunnleggende infrastruktur som elektrisitet og rent drikkevann.

Rapporten understreket at med mindre det tas akutte skritt, vil disse økonomiene ikke bare slite med å nå utviklingsmålene, men også risikere å gli lenger inn i fattigdom.

Ifølge Verdensbanken vil lavinntektsøkonomier kreve en ekstra årlig investering på 8 % av BNP gjennom 2030 for å nå sentrale utviklingsmål.

Dette tallet er det dobbelte av gjennomsnittlig investering det siste tiåret, og understreker omfanget av krisen.

Rapporten estimerte at dette betyr nesten 5 billioner dollar i tilleggsfinansiering i løpet av de neste seks årene.

Dette kommer imidlertid på et tidspunkt hvor internasjonal bistand er på vei ned.

I 2022 falt den offisielle bistanden til et lavpunkt i 21 år på 7 % av BNP.

Naturkatastrofer rammer lavinntektsland hardest, med et gjennomsnitt på 2 % årlige BNP-tap

Naturkatastrofer tar en overdreven toll på verdens fattigste økonomier, med tap på gjennomsnittlig 2 % av BNP hvert år mellom 2011 og 2023, heter det i rapporten.

Dette er fem ganger høyere enn det gjennomsnittlige tapet i land med lavere mellominntekt.

Den økonomiske byrden ved klimatilpasning er også fem ganger større for lavinntektsland, og koster dem anslagsvis 3,5 % av BNP årlig.

Ettersom disse økonomiene fortsetter å bære hovedtyngden av klimarelaterte katastrofer, er de i økende grad avhengige av internasjonal bistand for å finansiere kritiske tilpasningstiltak.

Til tross for det presserende behovet for investeringer, viste Verdensbankens rapport at netto offisiell bistand i prosent av BNP har sunket til det laveste nivået på over to tiår.

Med utviklingshjelp som faller til 7 % av BNP i 2022, blir lavinntektsland tvunget til å stole på begrensede ressurser for å takle de økende krisene de står overfor.

Rapporten ba om en revitalisert forpliktelse til internasjonalt samarbeid, særlig gjennom økt støtte til International Development Association (IDA).

Verdensbanken ber om akutt global støtte for å øke utviklingen

Verdensbanken oppfordret rikere nasjoner til å trappe opp og gi sterkere støtte for å hjelpe disse økonomiene å komme seg.

Ayhan Kose, bankens visesjeføkonom, skisserte flere interne reformer som lavinntektsland kan forfølge, som å utvide skattegrunnlaget og forbedre effektiviteten i offentlige utgifter.

Han understreket også at denne innsatsen alene ikke ville være tilstrekkelig uten ekstern bistand.

Rapporten understreket behovet for større internasjonalt samarbeid om handel og investeringer og en sterkere forpliktelse til å finansiere IDA, som har vært en livline for mange av disse økonomiene som sliter.