Den britiske regjeringen vil regulere krypto- og stablecoins innen neste år

Den britiske regjeringen, under statsminister Keir Starmer, har bekreftet planene om å gå videre med omfattende reguleringer av kryptovaluta etter forsinkelser forårsaket av stortingsvalget i juli.

Med et raskt voksende marked og økende interesse for digitale eiendeler, tar det nye regelverket sikte på å adressere viktige hull i tilsynet.

Ifølge en Bloomberg-rapport kunngjorde økonomisekretær Tulip Siddiq at stablecoins, digitale valutaer knyttet til fiat-penger, ikke vil falle inn under den eksisterende betalingstjenesteloven.

I stedet vil de bli inkludert i et nytt regelverk, som skal utarbeides tidlig i 2025.

Dette trekket plasserer Storbritannia på en avvikende vei fra EU, som implementerte sine egne kryptovalutaforskrifter tidligere i år.

Storbritannias tilnærming blir sett på som et kritisk skritt for å støtte sin innenlandske kryptoindustri og samtidig sikre finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse.

Hvorfor Storbritannia lager spesifikke regler for stablecoins

Stablecoins, som i økende grad brukes til betalinger og remitteringer, representerer en unik utfordring for regulatorer.

I motsetning til tradisjonelle kryptovalutaer som Bitcoin, opprettholder stablecoins en fast verdi ved å være støttet av reserver av fiat-valuta eller andre eiendeler.

Ifølge Siddiq er det mer logisk å regulere disse digitale eiendelene separat gitt deres betalingssentriske rolle i det finansielle systemet.

Mens eksisterende lover som Payment Services Act gir noe tilsyn, er de utilstrekkelige for å håndtere kompleksiteten til stablecoins.

Den kommende lovgivningen forventes å dekke lisenskrav, reservestøtte og operasjonelle standarder, og sikre at utstedere overholder forbrukerbeskyttelse og finansiell stabilitetsnormer.

EUs forsprang med kryptoforskrifter

Den europeiske union har allerede implementert sine Markets in Crypto-Assets (MiCA)-forskrifter, og gir et detaljert rammeverk for å styre kryptoøkosystemet.

MiCA fokuserer på forbrukerbeskyttelse, finansiell stabilitet og tiltak mot hvitvasking av penger.

Sammen med EU har land som Frankrike, Sveits og Liechtenstein også innført spesifikke lover for kryptovaluta.

Disse nasjonene har fått et forsprang når det gjelder å tiltrekke seg kryptobedrifter, takket være klare regulatoriske retningslinjer.

Storbritannias forsinkede tilnærming har forårsaket noen bekymringer innen kryptoindustrien, som har sett andre markeder få terreng.

Regjeringen ser ut til å være forpliktet til å utnytte sin økonomiske knutepunktstatus for å lage forskrifter som fremmer innovasjon uten å gå på akkord med tilsynet.

Fremveksten av det britiske kryptomarkedet

Til tross for regulatoriske forsinkelser, har Storbritannia sett betydelig vekst i kryptovalutamarkedet.

Rundt 2,5 millioner voksne i landet, eller 5 % av befolkningen, eier i dag digitale eiendeler.

Markedsstørrelsen har økt til 170 milliarder dollar, med handelsvolum på gjennomsnittlig 8,5 milliarder dollar.

Venturekapitalinvesteringer har også spilt en nøkkelrolle i å drive sektorens ekspansjon.

Bare i 2022 ble over 1,9 milliarder dollar investert i UK-baserte krypto- og blokkjede-oppstarter, noe som indikerer sterk institusjonell interesse for sektoren.

Regjeringens beslutning om å utvikle Central Bank Digital Currency (CBDC), ofte referert til som "det digitale pundet", understreker ytterligere viktigheten av krypto i Storbritannias finansielle strategi.

Bank of England er for tiden i designfasen av prosjektet, og rådfører seg med industriens interessenter for å bestemme gjennomførbarheten og rammeverket.

Utfordringer og muligheter for Storbritannia

Mangelen på et klart regelverk har ført til at enkelte selskaper utvider virksomheten til jurisdiksjoner med mer etablerte lover.

Denne regulatoriske usikkerheten risikerer å undergrave Storbritannias evne til å tiltrekke seg globale kryptofirmaer.

Men ved å prioritere omfattende lovgivning håper regjeringen å gjenopprette konkurransefortrinnet.

De kommende forskriftene vil sannsynligvis balansere innovasjon med tilsyn, og adressere problemer som markedsmanipulasjon, cybersikkerhetsrisiko og investorbeskyttelse.

Mens Storbritannia er i tråd med globale standarder, har som mål å skreddersy sin tilnærming til sitt unike finansielle økosystem.