Hvorfor den britiske økonomien føles fastlåst og hvordan den kan komme seg

Den britiske økonomien er ikke i fritt fall, men den går knapt fremover. Vekstprognosene krymper, inflasjonen nekter å falle, og bedriftene føler presset.

British Chambers of Commerce (BCC) har kuttet sin 2024 BNP-vekstprognose til 0,8 % – ned fra 1,1 % – mens inflasjonen forventes å holde seg over Bank of Englands mål på 2 % frem til 2026.

Med høyere skatter, svak handel og rystet næringstillit, sliter landet med å finne fotfeste.

Hva er det som trekker veksten ned?

Arbeidsmarkedet tilbyr en av de klareste indikatorene på nedgangen. Ledige stillinger i november falt med sin skarpeste hastighet på over fire år, ifølge en undersøkelse fra KPMG og Rekrutterings- og sysselsettingsforbundet (REC).

Arbeidsgivere revurderer bemanningsbehovet etter hvert som økende kostnader biter på, noe som fører til oppsigelser og den kraftigste økningen i personaltilgjengelighet på måneder.

Arbeidsledigheten anslås å nå 4,5 % innen utgangen av 2025, noe høyere enn tidligere anslag.

Ungdomsarbeidsledighet er fortsatt et gjenstridig problem, med 14,9 % av unge mennesker som forventes å være uten jobb i 2025.

Disse trendene fremhever den økonomiske belastningen på bedrifter, hvorav mange trapper ned ansettelser for å kompensere for økte arbeidsgiveravgifter som ble innført i det nylige budsjettet.

Kveler skatter investeringene?

Kansler Rachel Reeves sitt høstbudsjett introduserte 40 milliarder pund i skatteøkninger, inkludert høyere bidrag fra folketrygden og lønnsøkninger.

Forretningsgrupper, som Confederation of British Industry (CBI), advarer om at disse tiltakene presser inn fortjenesten, reduserer konkurranseevnen og motvirker investeringer.

Reformene fjernet fritak for arveavgift for pensjonssparing, noe som betyr at de vil bli beskattet med 40 % ved arv. Arvinger vil da møte inntektsskatt ved uttak.

Dette gjør pensjoner til et tøft salg sammenlignet med alternativer som eiendom.

En investeringseiendom på 1 million pund vil møte den samme arveavgiften, men unngå ytterligere skatt ved salg. For familier som planlegger generasjonsformue, ser pensjoner nå ut som det minst tiltalende alternativet.

Det britiske handelskammeret anslår at næringsinvesteringene vil vokse med bare 1,5 % i 2024, og falle til 0,9 % i 2025 før de kommer seg tilbake til 2,1 % innen 2026.

Økende kostnader og regulatoriske hindringer er viktige avskrekkende midler, og bedrifter kan finne det vanskeligere å finansiere innovasjon eller ekspansjon i dette miljøet.

Det er en enorm avtale for en økonomi som er avhengig av pensjonsmidler for langsiktige infrastrukturinvesteringer.

Hva med handel og produksjon?

Storbritannias handelsutsikter er fortsatt dystre, og det er på grunn av pågående utfordringer som har vedvart siden Brexit.

Barrierer med EU, nå Storbritannias største handelspartner, fortsetter å gjøre grenseoverskridende transaksjoner dyrere og tidkrevende.

Globale konflikter, forsyningskjedeforstyrrelser og trusselen om nye tollsatser øker usikkerheten, og begrenser veksten i både eksport og import.

British Chambers of Commerce (BCC) forventer at nettohandelen vil holde seg negativ gjennom 2026, med prognoser på -1,5 % for både 2024 og 2026.

Eksporten anslås å vokse med bare 0,2 % i 2025 og 1,1 % innen 2026, mens importen knapt vil overgå dem, noe som skaper et stillestående handelslandskap.

Produksjonen gir heller ikke mye håp. Veksten i sektoren forventes å forbli beskjeden, med kun 0,6 % økning for 2025 og 1,2 % for 2026.

Disse tallene gjenspeiler den bredere kampen til næringer som kjemper med høyere innsatskostnader, svak etterspørsel og begrenset statlig støtte.

Sammen fremhever disse tallene vanskelighetene med å navigere i en økonomi etter Brexit mens man kjemper med internasjonale forstyrrelser som er utenfor landets kontroll.

Kan inflasjonen kjøle seg ned?

Inflasjon er et annet stort problem for den britiske økonomien.

BCC anslår at konsumprisindeksen (KPI) vil holde seg over målet, og når 2,2 % i slutten av 2025 og 2 % i 2026.

Bedrifter sliter allerede med økende innsatskostnader og krympende marginer.

Dette betyr også høyere priser og mindre disponibel inntekt for forbrukerne, noe som skaper en syklus med svak etterspørsel og lav tillit.

Mens offentlige utgifter forventes å hjelpe BNP å komme seg litt innen 2025 og 2026, utgjør vedvarende inflasjon en stor risiko for eventuelle gevinster.

Hvis inflasjonen ikke avtar, kan bedrifter møte et enda tøffere miljø, med høyere kostnader og krympende markeder som gjør det nesten umulig å vokse. Uten målrettede tiltak for å møte dette, kan økonomien forbli fast i lavgir i årene som kommer.

Hva er veien ut?

Det er ingen rask løsning for disse problemene, men det finnes alternativer.

Regjeringen kan revurdere sin skattetunge tilnærming for å unngå å kvele investeringer. Å senke handelsbarrierer med EU vil hjelpe eksportører, mens målrettede insentiver for produksjon og innovasjon kan gi bedrifter en grunn til å bruke penger.

Også pensjoner trenger oppmerksomhet.

Å gjenopprette tilliten til langsiktig sparing vil stabilisere det finansielle systemet og gi sårt tiltrengte midler til offentlige prosjekter.

Uten disse endringene risikerer Storbritannia å bli en nasjon der veksten er langsom, investeringene er knappe og fremtiden føles usikker.

Sannheten er at den britiske økonomien ikke kollapser, men den mister dampen i et farlig tempo.

Bedrifter er tynne, arbeidere står overfor færre muligheter, og sparere revurderer sine strategier.

Hva som skjer videre avhenger av om beslutningstakere kan gjenoppbygge tilliten og justere prioriteringer.

Foreløpig står utvinningen fast i nøytral.