Kan lettelser i sanksjonene stimulere Syrias økonomiske oppgang?

Sammenbruddet av Bashar al-Assads regjering 8. desember 2024 vil markere Syrias fremtid i år og tiår fremover.

Etter 14 år med krig er Syrias økonomi i ruiner. 90 % av befolkningen lever i fattigdom, det syriske pundet har mistet 99 % av sin verdi, og BNP har falt med over 80 % siden 2011.

Å gjenoppbygge denne knuste økonomien er nå en av landets mest presserende oppgaver, men eksperter antyder at det er umulig uten lettelse av internasjonale sanksjoner.

Hvor ille er skaden?

Syrias økonomi, som en gang var mangfoldig og voksende, er nå ugjenkjennelig. Før krigen bidro jordbruket med en fjerdedel av BNP, og olje sto for to tredjedeler av eksporten.

I dag er oljeproduksjonen mindre enn en fjerdedel av nivået før krigen, med infrastruktur ødelagt eller plyndret.

Elektrisitetsnett fungerer bare i noen få timer daglig, og etterlater familier og bedrifter i mørket.

Inflasjonen på basisvarer har steget, valutareservene er nesten oppbrukt, og landet er nå avhengig av smugling og en ulovlig amfetamin kjent som «captagon».

Infrastruktur som er avgjørende for utvinning – veier, boliger og kraftverk – har blitt systematisk ødelagt, og har skapt langsiktige flaskehalser for utvikling.

I tillegg til disse utfordringene er Syrias internasjonale isolasjon. Sanksjoner først og fremst pålagt av USA og EU har skilt Syria fra global handel, banksystemer og økonomisk bistand.

Penger som gir en livline for mange familier er nå blokkert, og organisasjoner som Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken er begrenset fra å yte bistand.

Sanksjonenes rolle

Sanksjoner ble utformet for å lamme Assads evne til å finansiere krigsinnsats og undertrykke dissens.

De målrettet mot bank, energi og handel, og avskjærte Syria fra den globale økonomien.

Mens disse tiltakene vellykket svekket regimet, ødela de også vanlige syrere.

De økonomiske mulighetene ble mindre, og små bedrifter kollapset under vekten av økonomiske restriksjoner og en devaluert valuta.

Når Ahmed al-Shara, lederen av Hayat Tahrir al-Sham (HTS) og Syrias nye hersker, tar makten, er sanksjoner fortsatt en betydelig barriere.

HTS, merket som en terrororganisasjon av USA og FN, arvet disse restriksjonene, noe som kompliserte arbeidet med å gjenoppbygge ytterligere.

Internasjonale finansstrømmer er blokkert, og investorer er forsiktige med å engasjere seg med en regjering tynget av slike merker.

Eksperter hevder at oppheving eller lettelser av sanksjoner er avgjørende for å sette i gang Syrias utvinning.

Uten tilgang til utenlandske investeringer, bistand eller handel er veien til økonomisk stabilitet nesten umulig.

Hva står på spill med olje og gass?

Energi er sentralt i Syrias økonomiske gjenopplivning. Før krigen produserte landet 383 000 fat olje per dag, og genererte halvparten av statens inntekter. I dag er produksjonen mindre enn 90 000 fat daglig, og Syria importerer mer olje enn det eksporterer.

Den oljerike nordøsten er fortsatt under kontroll av kurdisk-ledede styrker støttet av USA.

Disse regionene inkluderer Syrias mest verdifulle oljefelt, men tvister om kontroll og styring skaper veisperringer for å reintegrere denne ressursen i et enhetlig nasjonalt rammeverk.

Eksperter som David Goldwyn, en tidligere amerikansk energitjenestemann, understreker viktigheten av å sikre og gjenoppbygge oljeinfrastruktur for å stabilisere inntektsstrømmene og tiltrekke utenlandske selskaper som er i stand til å gjenopprette produksjonen.

Flyktninger vil være nøkkelen til bedring

Over 8 millioner syrere flyktet fra landet under konflikten. At de kommer tilbake er avgjørende for å gjenoppbygge både økonomien og samfunnet.

Imidlertid er mange fortsatt nølende med å returnere, med henvisning til dårlig sikkerhet, mangel på infrastruktur og en ustabil rettsstat.

Flyktninger med kompetanse, utdanning og økonomiske ressurser er spesielt kritiske.

Investeringene deres kan gjenoppbygge boliger, bedrifter og offentlige tjenester.

Å tiltrekke dem krever imidlertid mer enn løfter – det krever fungerende verktøy, sikre grenser og et pålitelig rettssystem.

Tyrkia, hjemsted for over 3 millioner syriske flyktninger, kan spille en betydelig rolle i denne prosessen.

Med økonomiske og politiske interesser på spill, har president Recep Tayyip Erdogan vist interesse for gjenoppbyggingskontrakter og utvidelse av tyrkisk innflytelse i Syria.

Aksjer i tyrkiske bygg- og stålselskaper steg etter Assads fall, noe som indikerer at det er muligheter for samarbeid mellom syrisk ledelse og regionale partnere.

Kan internasjonal støtte snu utviklingen?

Det internasjonale samfunnet har nøkkelen til Syrias økonomiske oppgang. Sanksjonslettelser, selv på midlertidig basis, ville tillate økonomiske strømmer å gjenopptas.

Dette inkluderer å tillate pengeoverføringer, gjenoppbyggingsstøtte og private investeringer for å gjenoppbygge kritiske sektorer som energi og bolig.

Sanksjonslettelser kommer imidlertid med betingelser. Vestlige makter har gjort det klart at deres støtte er avhengig av at Syrias nye regjering forplikter seg til politiske reformer, inkludering og menneskerettigheter. HTS må vise at de kan styre transparent og rettferdig – en utfordring gitt dets islamistiske røtter og terroristbetegnelse.

Klare standarder for reform er nødvendig for å gjenoppbygge tillit hos internasjonale interessenter.

For eksempel kan USA og EU gradvis oppheve sektorspesifikke sanksjoner, begynnende med energi og bankvirksomhet, samtidig som presset for bredere styringsendringer opprettholdes. Denne tilnærmingen stimulerer til fremgang samtidig som den tillater umiddelbar økonomisk lettelse.

Kan en fragmentert økonomi forenes?

Syrias økonomi er ikke bare ødelagt, men også fragmentert. Gjennom årene opererte forskjellige regioner under forskjellige økonomiske systemer. Kurdiske territorier brukte amerikanske dollar, nordlige regioner tok i bruk tyrkiske lira, og Assad-kontrollerte områder stolte på det stadig mer verdiløse syriske pundet. Å forene disse forskjellene er avgjørende for å skape en sammenhengende nasjonal økonomi.

HTS må også balansere konkurrerende forretningsinteresser. Nye eliter fra Idlib kan komme i konflikt med tradisjonelle forretningsnettverk i byer som Aleppo og Damaskus. Uten forsiktig integrering kan disse rivaliseringene undergrave nasjonal økonomisk politikk og stoppe gjenopprettingsarbeidet.

Gjenoppbygge tilliten til Syrias markeder

I flere tiår var Syrias økonomi plaget av vennskap og korrupsjon.

Gjenoppbygging krever å fremme konkurranse, oppmuntre til entreprenørskap og skape et gjennomsiktig regelverk.

Små og mellomstore bedrifter (SMB), som en gang utgjorde ryggraden i økonomien, trenger støtte for å gjenåpne og trives.

Politikk må fokusere på å redusere barrierer for nye virksomheter, reversere proteksjonistiske handelstiltak og tiltrekke utenlandske direkteinvesteringer.

Å etablere en enhetlig nasjonal valuta, sannsynligvis det syriske pundet, er også avgjørende for markedsstabilitet og økonomisk planlegging.

En lang vei videre

Valgene Syrias ledere og det internasjonale samfunnet tar i dag vil ikke bare forme landets gjenoppretting – de vil sette tonen for hvordan nasjoner gjenoppbygges fra de dypeste dybder av ødeleggelse.

Sanksjonslettelse, hvis den er knyttet til målbare reformer, kan fungere som en bro mellom humanitær nød og langsiktig stabilitet.

Men å gjenoppbygge tillit – innenfor og utenfor Syria – krever handling, ikke løfter.

Hvis dette øyeblikket er bortkastet, vil kostnadene ikke bare være Syrias fortsatte lidelse, men også en tapt sjanse til å bevise at meningsfull endring er mulig selv etter år med ødeleggelser.