Hvorfor tror Trump at Storbritannias nordsjøskatt er en "stor feil"?

Hvorfor tror Trump at Storbritannias nordsjøskatt er en "stor feil"?
Diya Poddar
03. jan. 2025, 15:02 P.M.
  • Energiprofittavgiften pålegger en skatt på 38 % på olje- og gassfortjeneste i Nordsjøen.
  • Storbritannias innenlandske energiproduksjon er på rekordlave nivåer, med 40 % avhengig av import.
  • Nordsjøen er en nøkkelregion for offshore vindkraft og produksjon av fossilt brensel.

USAs tidligere president Donald Trump har kritisert Storbritannias uventede skatt på olje- og gassprodusenter i Nordsjøen, og beskriver den som en «veldig stor feil».

Uttalelsene hans, delt på den sosiale medieplattformen Truth Social, har utløst debatt om landets energipolitikk, ettersom Nordsjøen blir et stadig mer omstridt område for både utvinning av fossilt brensel og utvikling av fornybar energi.

Energy Profits Levy (EPL), som opprinnelig ble innført av den konservative regjeringen i 2022, pålegger en skatt på 35 % på overskudd fra olje- og gasselskaper.

Det ble senere utvidet av Arbeiderpartiet til 38%, med planer om å fortsette gjennom mars 2030.

Politikken tar sikte på å omdirigere midler til prosjekter for fornybar energi, men kritikere som Trump hevder at den desincentiverer investeringer i energisektoren i en tid da energisikkerhet er en presserende bekymring.

Trumps kritikk

Trumps påstand om at Storbritannia bør «åpne opp Nordsjøen» kommer da den amerikanske energigiganten APA Corporation, gjennom datterselskapet Apache, annonserte planer om å stanse virksomheten i regionen innen utgangen av 2029.

APA siterte uventet skatt som en nøkkelårsak til sin beslutning, og beskrev Nordsjøproduksjonen som økonomisk umulig under gjeldende politikk.

Storbritannias avhengighet av energiimport har vekket alarmklokker blant industriens interessenter.

Innenlandsk energiproduksjon er på det laveste på flere tiår, med nesten 40 % av etterspørselen dekket gjennom importert olje, gass og elektrisitet.

Kritikere av EPL hevder at straffbeskatning på fossilt brensel setter landets energiuavhengighet i fare mens de motvirker utenlandske investeringer.

Derimot forsvarer Labour-lederne uventet skatt som et avgjørende skritt for å finansiere overgangen til fornybar energi.

Offshore vindparker, spesielt i Nordsjøen, har blitt posisjonert som sentrale for Storbritannias grønne energifremtid.

Sektoren har møtt sine egne utfordringer, inkludert økende kostnader, forstyrrelser i forsyningskjeden og svingende renter.

Nordsjøen: En kampplass for fossilt brensel og fornybar energi

Nordsjøen, historisk sett et knutepunkt for olje- og gassutvinning, blir i økende grad gjenbrukt som et "grønt kraftverk" for Europa.

Ved siden av Storbritannia satser land som Norge og Danmark tungt på havvindprosjekter i regionen.

Målet er å gjøre Nordsjøen til ledende innen fornybar energiproduksjon, i tråd med Storbritannias bredere mål om å oppnå netto-nullutslipp innen 2050.

Å balansere overgangen til fornybar energi med de umiddelbare behovene til energisikkerhet har vist seg omstridt.

Bransjeeksperter hevder at en mangfoldig energimiks – inkludert olje, gass og havvind – er avgjørende for å opprettholde landets energistabilitet.

Offshore Energies UK, et handelsorgan for sektoren, har understreket viktigheten av å stimulere til investeringer over hele energispekteret.

Mens uventet skatt har lyktes med å skaffe milliarder til prosjekter for fornybar energi, reiser utvandringen av nøkkelaktører som Apache spørsmål om dens langsiktige levedyktighet.

Uten betydelig innenlandsk produksjon risikerer Storbritannia overavhengighet av import, noe som utsetter økonomien for global energiprisvolatilitet.