Har Israel råd til sine økende krigskostnader, eller vil dets innbyggere bære byrden?

Israel står overfor et økonomisk oppgjør når kostnadene ved krig skifter fra statlige lån til lommene til innbyggerne.

Dette er en krigsregning på 40 milliarder sekel (11 milliarder dollar).

Høye skatter og økende levekostnader tester motstandskraften til husholdninger over hele landet.

Forsvarsutgiftene har økt med 65 %, mens sparetiltak, inkludert skatteøkninger og frosne offentlige lønninger, lar familier slite med å få endene til å møtes.

Det økonomiske presset øker for både regjeringen og innbyggerne, og mange israelere stiller spørsmål ved hvor mye lenger de kan bære byrden av en krigsøkonomi.

Hva koster Israels sikkerhet?

Den pågående konflikten med Hamas og Hizbollah har tvunget Israels finanspolitiske prioriteringer til å endres.

Forsvarsbudsjettet for 2025 er estimert til 107 milliarder shekel, en økning på 65 % fra førkrigsnivået.

I løpet av det neste tiåret forventes forsvarsutgiftene å øke med et årlig minimum på 20 milliarder shekel, tilsvarende 1 % av BNP.

Denne forpliktelsen stammer fra regjeringens "Aldri igjen"-politikk, rettet mot å sikre nasjonal sikkerhet for enhver pris.

Disse utgiftene blir finansiert gjennom en kombinasjon av skatteøkninger og utgiftskutt.

Regjeringen har innført 1 % momsøkning og fryst lønn til offentlig sektor.

Inntektsskattebånd og statlige godtgjørelser vil forbli ujustert for inflasjon, som for tiden ligger på 3,4 %, over sentralbankens mål.

Eiendomsskatten har også gått opp. Analytikere spår at disse tiltakene vil bidra til å redusere budsjettunderskuddet for 2025 til 4,5 % av BNP, ned fra 7,7 % i 2024.

Israelske husholdninger føler seg presset

Den økonomiske klemmen merkes over hele det israelske samfunnet. For en gjennomsnittlig husholdning forventes årlige utgifter å øke med 17.000 sekel, ifølge anslag fra lokale medier.

Mat-, vann- og strømregninger har alle økt, noe som legger ytterligere press på familier som allerede sliter med økende boliglånsbetalinger og bedriftslån på grunn av høye renter.

Mange israelere, spesielt middelklassen, henvender seg til familiestøtte eller veldedige organisasjoner for å få hjelp.

Pa'amonim, en ideell organisasjon som hjelper husholdninger med budsjettering, har sett forespørsler om hjelp doblet de siste ukene.

Dette presset er ikke bare økonomisk, men også psykologisk, og mange stiller spørsmål ved regjeringens utgiftsprioriteringer.

For sent for levekostnadsreformer?

Regjeringen forsøker å takle levekostnadskrisen gjennom reformer som tar sikte på å redusere prisene.

Et stort initiativ innebærer å tilpasse israelske standarder med europeiske forskrifter for å redusere importkostnadene.

Disse reformene forventes å spare importører mellom 7 % og 16 % på et bredt spekter av varer, fra elektronikk til mat og kosmetikk.

Effektiviteten av disse reformene er imidlertid fortsatt usikker.

Israels forbrukermarkeder domineres av en håndfull store konglomerater, som Diplomat og Schestowitz, som kontrollerer distribusjonen for mange internasjonale merker.

Disse monopolistiske strukturene gjør det vanskelig for mindre importører å konkurrere, noe som vekker tvil om kostnadsbesparelser vil bli gitt videre til forbrukerne.

Parallelle importreformer, designet for å oppmuntre til konkurranse ved å fjerne barrierer for mindre bedrifter, gir et visst håp.

For eksempel kan tannkrem importert fra lavkostland som Romania nå selges i Israel uten innblanding fra eksklusive franchiseinnehavere.

Likevel er omfanget av disse endringene kanskje ikke nok til å bryte grepet til store aktører i markedet.

Økonomisk stagnasjon og "hjerneflukt"

Israels økonomi er verdsatt til 525 milliarder dollar, men det forventes å avta i årene som kommer.

BNP-veksten i 2024 var bare 0,4 %, noe som gjør Israel til en av de langsomst voksende utviklede økonomiene. Bygg og turisme er fortsatt deprimert, mens mangel på arbeidskraft vedvarer på grunn av innkalling av militære reserver.

Mens det forventes en beskjeden oppgang i 2025, vil innstrammingstiltak sannsynligvis begrense vekstpotensialet.

En mer alarmerende trend er den økende utvandringen av faglærte. I løpet av de siste to årene har antallet israelere som forlater landet doblet seg, med mange som siterer økonomisk ustabilitet og politisk usikkerhet.

Denne "hjerneflukten" inkluderer leger, forskere og andre høyt dyktige fagfolk som er kritiske for Israels økonomiske fremtid.

Israel: en nasjon delt?

Den økonomiske krisen forsterker eksisterende sosiale og politiske skillelinjer.

Mens de fleste israelere er enige om at økte forsvarsutgifter er nødvendig for nasjonal sikkerhet, tar de økonomiske ofrene en toll på offentlig tillit.

Kritikken øker over regjeringens motvilje mot å kutte politisk motiverte utdelinger eller effektivisere sine 30+ departementer.

Disse beslutningene, sett på som å beskytte koalisjonens velgerbase, øker splittelsen i et allerede polarisert samfunn.

Et spesielt omstridt spørsmål er fritak for ultraortodokse menn fra militærtjeneste.

Oppfordringene til å avslutte denne politikken vokser, men enhver bevegelse i denne retningen risikerer politisk tilbakeslag.

Å løse denne debatten er avgjørende for å fremme en følelse av delt ansvar og redusere samfunnsbrudd.

Finnes det en riktig vei videre?

Israels økonomiske fremtid avhenger av avgjørende og rettferdige politiske tiltak.

For å hindre ytterligere hjerneflukt, må regjeringen sørge for at innstrammingene ikke belaster middelklassen uforholdsmessig.

Videre er det avgjørende å ta tak i monopoler i forbrukermarkedene for å lette presset på levekostnadene og gjenoppbygge offentlig tillit.

Mens forsvarsutgiftene neppe vil avta, kan Israel ta skritt for å optimalisere budsjettet sitt ved å kutte ineffektivitet og fokusere på vekstorienterte reformer.

Å oppmuntre til investeringer i høyteknologiske og andre nøkkelsektorer kan oppveie noe av den økonomiske belastningen forårsaket av innstramminger.

I tillegg kan retningslinjer for å beholde dyktige arbeidere, som skatteinsentiver og forbedrede offentlige tjenester, bidra til å dempe emigrasjonstrenden.