En sjeldne jordskrise truer når Trump gjenoppliver handelsfeiden med Kina

Sjeldne jordelementer, til tross for deres overflod i naturen, har blitt en kritisk slagmark i den eskalerende økonomiske og politiske rivaliseringen mellom USA og Kina.

Mens Donald Trump forbereder seg på å tiltre vervet i januar, forventes handelspolitikk under hans administrasjon å omforme dynamikken i dette strategisk viktige markedet.

Sjeldne jordarter, uunnværlige for industrier fra forsvar til ren energi, kan bli gjenstand for økte restriksjoner og gjengjeldelsestiltak, og destabilisere globale forsyningskjeder ytterligere.

USA har slitt med sin avhengighet av Kina, som dominerer omtrent 70 % av produksjonen av sjeldne jordarter og 90 % av prosesseringsevnen over hele verden.

Disse 17 elementene, inkludert neodym, dysprosium og terbium, er avgjørende for produksjonsteknologier som elektriske kjøretøy, vindturbiner og avanserte forsvarssystemer.

Å etablere alternative forsyningskjeder har vist seg å være en langvarig og kostbar bestrebelse, noe som gjør USA og dets allierte sårbare for forstyrrelser.

Kinas strategiske grep

Kinas overlegenhet i industrien for sjeldne jordarter stammer ikke bare fra dets enorme reserver, men også fra dets strategiske politikk.

Offentlige subsidier, stordriftsfordeler og betydelig lageroppbygging har gjort det mulig for Beijing å tilby sjeldne jordartsmaterialer til priser som underbyr globale konkurrenter.

I 2023 eskalerte den kinesiske regjeringen sitt grep ved å begrense eksporten av gallium og germanium, et grep som ble oppfattet som et svar på amerikanske sanksjoner mot halvlederteknologi.

I tillegg har Kina erklært sjeldne jordarter som en statlig eiendel og forbudt eksport av visse utvinnings- og separasjonsteknologier, noe som forsterker deres innflytelse i globale handelskonflikter.

Potensialet for Beijing til å bevæpne sin dominans av sjeldne jordarter er fortsatt en presserende bekymring, spesielt gitt dens tidligere bruk av eksportrestriksjoner under geopolitiske spenninger, som den maritime konflikten med Japan i 2010.

Arbeidet med å utfordre Kinas monopol har skutt fart, med prosjekter i USA, Canada og Australia som tar sikte på å redusere avhengigheten.

Disse initiativene møter betydelige hindringer.

Gruvedrift og prosessering av sjeldne jordarter er ressurskrevende og miljøbelastende, og involverer ofte farlige biprodukter som uran og thorium.

De høye kostnadene og lange tidslinjene som kreves for å utvikle anlegg har avskrekket mange investorer, og ytterligere befestet Kinas posisjon.

USA møter oppoverbakke

I møte med økende trusler mot forsyningskjedens stabilitet, har Washington prioritert å bygge en bærekraftig rørledning for sjeldne jordarter.

Initiativer som gjenåpningen av Mountain Pass-gruven i California og investeringer på over 440 millioner dollar i prosjekter med sjeldne jordarter betyr fremgang.

Likevel er USA langt fra å oppnå selvforsyning.

Analytikere anslår at 99 % av behandlingen av tunge sjeldne jordarter fortsatt foregår i Kina, noe som understreker utfordringene med å etablere en uavhengig forsyningskjede.

Global innsats for å diversifisere sjeldne jordartskilder har blitt møtt med blandet suksess.

Brasils første sjeldne jordgruve ble operativ i januar 2024, og Europa har gjort fremskritt med prosessanlegg i Frankrike og Tyskland.

Miljøhensyn og regulatoriske barrierer har bremset utviklingen i nøkkelregioner som Sverige og Norge.

Trumps potensielle politikk kan legge til enda et lag av kompleksitet.

Hans merittliste antyder et fokus på å redusere regulatoriske hindringer for gruvedrift, men analytikere advarer om at hans tilbøyelighet til å innføre tariffer kan forverre forstyrrelser i forsyningskjeden.

Tariffer kan øke kostnadene for amerikanske produsenter som er avhengige av importerte sjeldne jordartsmaterialer, og ytterligere belaste industrier som allerede sliter med økonomisk usikkerhet.

Når industrien for sjeldne jordarter navigerer i dette prekære landskapet, vil en koordinert tilnærming mellom myndigheter og privat sektor være avgjørende.

Investering i resirkuleringsteknologier og sirkulære økonomier kan være et bærekraftig alternativ til å stole på utvunnede ressurser.

Disse løsningene krever tid, og etterlater den globale økonomien utsatt for potensielle sjokk i mellomtiden.