Hvorfor vil Trump ha Grønland? Det geopolitiske maktspillet forklart

I 1946 foreslo president Harry Truman å kjøpe Grønland for 100 millioner dollar i gull, og anerkjente dets strategiske betydning i den tidlige kalde krigen.

Tilbudet ble avvist.

Tiår senere gjenopptok Donald Trump ideen i 2019, og utformet den som «en stor eiendomsavtale».

Nå, mens Trump forbereder seg på å gå inn i Det hvite hus igjen, har han eskalert sin retorikk, og antydet militær makt eller økonomisk press for å bringe Grønland under amerikansk kontroll.

Selv om dette forslaget har fått kritikk over hele verden, gjenspeiler det den økende betydningen av Arktis i global geopolitikk.

Hva gjør Grønland så verdifullt?

Grønland er ingen vanlig øy. Det er den største i verden, og spenner over 2,1 millioner kvadratkilometer.

Dens posisjon mellom Nord-Amerika og Europa plasserer den i hjertet av transatlantiske forbindelser.

Den ligger langs den korteste ruten for missil- og flyreiser mellom kontinentene, noe som gjør den uunnværlig for det amerikanske varslingssystemet for ballistiske missiler.

I tillegg blir arktiske skipsruter stadig mer farbare på grunn av klimaendringer.

Nordvestpassasjen og den nordlige sjøruten lover å redusere reisetidene for global skipsfart, og gi arktiske nasjoner en betydelig økonomisk fordel.

For USA er Grønland ikke bare en inngangsport, men også en forsvarsbuffer. Den er vert for Pituffik Space Base (tidligere Thule Air Base), den nordligste amerikanske militærutposten.

Denne installasjonen spiller en kritisk rolle i å overvåke russiske og kinesiske militære aktiviteter, sikre satellittkommunikasjon og gi missilforsvar.

Grønlands mineralreserver er et annet trekkplaster.

En undersøkelse fra 2023 identifiserte 25 av 34 kritiske råvarer på øya, inkludert sjeldne jordartselementer, litium og grafitt.

Disse materialene er avgjørende for fornybar energiteknologi, batterier og militært utstyr.

Sjeldne jordarter, for eksempel, er avgjørende for elektriske kjøretøy, vindturbiner og avansert elektronikk.

Mens Grønlands hydrokarboner og mineraler stort sett forblir uutnyttede, representerer de en betydelig mulighet. Ressursutvinning er imidlertid omstridt.

Miljøhensyn og urfolksopposisjon har stoppet mange prosjekter.

Hvem eier Grønland?

Grønland er et selvstyrt territorium innenfor kongeriket Danmark.

Det styrer sine innenrikssaker, inkludert helsetjenester, utdanning og naturressurser, mens Danmark beholder kontrollen over utenrikspolitikk og forsvar.

Siden 2009 har Grønland hatt rett til å erklære uavhengighet gjennom en folkeavstemning.

Oppfordringer til uavhengighet vokser, drevet av historiske klager, inkludert kolonitidens politikk som tvangsprevensjonskampanjer på grønlandske kvinner.

Statsminister Múte Egede har indikert at en folkeavstemning kan holdes i løpet av det neste tiåret.

Uavhengighet for øya ville imidlertid ikke være enkelt.

Grønlands økonomi er sterkt avhengig av danske subsidier, som utgjør omtrent halvparten av landets offentlige budsjett (600 millioner euro årlig).

Fiske, øyas primærnæring, mangler omfanget til å erstatte denne støtten.

Hvis Grønland får uavhengighet, må det sikres alternative økonomiske og forsvarsordninger.

USA kan spille en betydelig rolle, og tilby økonomisk bistand i bytte mot strategiske avtaler.

Imidlertid er mange grønlendere fortsatt på vakt mot å bli en amerikansk avhengighet, og verdsetter deres autonomi og urfolksarv.

Trumps fornyede interesse

Donald Trumps siste fremstøt for å kjøpe Grønland er drevet av mer enn økonomiske hensyn.

Hans administrasjon har omformulert problemet som et spørsmål om nasjonal sikkerhet.

Trump argumenterer for at kontroll over Grønland er avgjørende for å motvirke økende russisk og kinesisk innflytelse i Arktis.

Dette er tydelig ettersom begge nasjoner har økt sine aktiviteter i regionen: Russland med sine arktiske militærbaser og Kina med sine investeringer og arktiske skipsfartsambisjoner.

Trumps retorikk har nå endret seg fra transaksjonell – å behandle Grønland som en «eiendomsavtale» – til strategisk.

Hans administrasjon har flytet ideer som spenner fra direkte kjøp til økonomiske insentiver knyttet til Grønlands potensielle uavhengighet.

Trumps trussel om å bruke militærmakt eller innføre økonomiske sanksjoner og tollsatser mot Danmark viser virkelig hans besluttsomhet, men den har også vakt omfattende kritikk.

Kan Trump faktisk kjøpe Grønland?

Donald Trumps ambisjon om å bringe Grønland under amerikansk kontroll avhenger av tre potensielle veier: et direkte kjøp, en Compact of Free Association (COFA) eller en utvidet militær tilstedeværelse.

Selv om de er dristige i teorien, kommer hvert alternativ med betydelige juridiske, diplomatiske og politiske utfordringer.

Et direkte kjøp av Grønland, som Alaska eller Filippinene i tidligere amerikansk historie, ville kreve Grønlands uavhengighet fra Danmark, ettersom Danmark sannsynligvis mangler juridisk myndighet til å selge territoriet.

Selv om Grønland erklærte uavhengighet, ville et slikt salg avhenge av samtykke fra Grønlands folk, som gjentatte ganger har avvist Trumps forslag.

En COFA, i likhet med amerikanske avtaler med Mikronesia og Marshalløyene, kan tillate Grønland å opprettholde formell uavhengighet samtidig som den gir USA eksklusiv militær tilgang og økonomisk støtte.

Dette alternativet kan samsvare med Grønlands ambisjoner om uavhengighet, men vil kreve noen ekstra skritt for å unngå oppfatninger av nykolonialisme.

Til slutt, hvis verken eierskap eller en COFA er levedyktig, kan Trump presse på for en utvidet militær tilstedeværelse, styrke amerikanske operasjoner ved Pituffik Space Base eller etablere nye arktiske installasjoner.

Denne tilnærmingen ville omgå suverenitetstvister, men risikerer å fremmedgjøre grønlendere og Danmark.

Noen kritikere hevder at denne tilnærmingen vil ligne på Putins invasjon av Ukraina og kan risikere eskaleringer av lignende omfang.

Europeiske og NATO-reaksjoner

Trumps retorikk har utløst sterke reaksjoner fra europeiske ledere.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen har gjentatt at Grønland ikke er til salgs, og understreker øyas selvstyre.

Tyskland og Frankrike har fordømt Trumps trusler, og Tysklands kansler Olaf Scholz har kalt dem et brudd på folkeretten.

Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot har advart mot trusler mot europeisk suverenitet, og sammenlignet dem med en retur til «de sterkestes lov».

Den europeiske union har også veid inn, og bekreftet at Danmark kan påberope seg EUs gjensidig bistandsklausul ( artikkel 42.7 ) i tilfelle et angrep.

NATO har ikke offisielt kommentert, men Trumps trusler mot en NATO-alliert undergraver alliansens samhold, spesielt ettersom den står overfor utfordringer fra Russlands aggresjon i Ukraina.

Utfordringer til Trumps planer

Moderne internasjonal lov gjør kjøp eller tvangserverv av territorium svært kontroversielt.

Mens USA har en historie med territoriell ekspansjon, som kjøpet av Alaska i 1867, er slike handlinger nå stort sett tabu.

Ethvert ensidig trekk fra USA vil møte betydelig diplomatisk tilbakeslag og kan destabilisere transatlantiske forbindelser.

Grønlendere har uttrykt sterk motstand mot ideen om amerikansk kontroll.

Mange ser på Trumps forslag som en trussel mot deres autonomi og kulturelle identitet.

Uten støtte fra Grønlands befolkning ville enhver amerikansk innsats for å etablere kontroll være politisk og diplomatisk uholdbar.

Hva er det neste for Grønland?

Arktis er ikke lenger en frossen grense. Smeltende is forvandler den til et hotspot for global konkurranse.

Russland har gjort betydelige investeringer i arktisk militær infrastruktur, inkludert baser og atomdrevne isbrytere.

Kina, til tross for at det er en "nær-arktisk stat", har erklært sin interesse i regionen, og søker tilgang til ressurser og skipsruter.

Derfor er Grønlands fremtid foreløpig usikker. Dens uavhengighetsbevegelse får fart, men økonomiske realiteter utgjør betydelige hindringer.

USA kan tilby økonomisk støtte og sikkerhetsgarantier til et uavhengig Grønland, potensielt gjennom en Compact of Free Association (COFA).

En slik avtale vil gi USA eksklusiv militær tilgang samtidig som Grønland kan opprettholde formell uavhengighet.

Trumps aggressive retorikk risikerer imidlertid å fremmedgjøre både grønlendere og europeiske allierte.

For at USA skal spille en konstruktiv rolle, må de respektere Grønlands suverenitet og tilby konkrete fordeler utover militære interesser.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen har nylig bedt om direkte samtaler med Trump, for å forsøke å adressere hans eskalerende retorikk om Grønland.

Frederiksen understreket viktigheten av å opprettholde nære bånd mellom USA og Danmark, samtidig som han gjentok at Grønland «tilhører grønlenderne».

Frederiksen uttrykte tillit til at dialogen ville skje etter Trumps innsettelse 20. januar, selv om Trump ennå ikke har svart på hennes overtale.

Fremtiden til Grønland kan til syvende og sist hvile på folkets ambisjoner, men hvordan USA velger å nærme seg dette arktiske maktspillet vil avsløre mer om deres globale strategi enn bare deres ambisjoner i isen.