Hvorfor truer Trump India og andre BRICS-nasjoner med 100% toll?

USAs president Donald Trumps fornyede trussel om å innføre 100 % toll på BRICS-nasjoner i et kalkulert svar på blokkens økende innsats for å utfordre den amerikanske dollarens dominans i global handel.

Dette trekket reflekterer en bredere strategi for å ivareta amerikanske økonomiske interesser samtidig som det presser nasjoner som India til å innrette seg nærmere Washingtons geopolitiske og økonomiske prioriteringer.

BRICS-gruppen – som består av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – har undersøkt alternativer til dollardominert handel, med nøkkelmedlemmer som Kina og Russland som tar til orde for en enhetlig BRICS-valuta.

Trumps skarpe holdning tar sikte på å motvirke denne innsatsen, som han ser på som en direkte utfordring for USAs økonomiske hegemoni.

"Som en BRICS-nasjon ... vil de ha en 100% toll hvis de så mye som til og med tenker på å gjøre det de trodde, og derfor vil de gi opp umiddelbart," sa Trump som svar på blokkens innsats mot de -dollarisering.

Spesielt har India tatt avstand fra aktiv deltakelse i blokkens de-dollariseringsagenda, og i stedet valgt å fokusere på å isolere innenrikshandelen fra geopolitiske risikoer.

Trumps tollplaner

Trumps foreslåtte tollsatser på BRICS-land tar sikte på å forstyrre gruppens samhold ved å utnytte økonomiske gjensidige avhengigheter.

India, for eksempel, er fortsatt en kritisk handelspartner for USA, med bilateral handel verdsatt til over 190 milliarder dollar i 2023.

Trusselen om 100 % toll kan i betydelig grad påvirke Indias viktigste eksportsektorer, inkludert legemidler, IT-tjenester og tekstiler.

For Kina og Russland, som begge er i forkant av de-dollarisering, vil slike tollsatser forsterke eksisterende handelsspenninger med USA.

De bredere implikasjonene strekker seg imidlertid til hele BRICS-blokken, inkludert nyere medlemmer som UAE og Iran, som er avhengige av globale handelsruter underbygget av dollaren.

Trumps retorikk signaliserer også hans intensjon om å omformulere globale handelsavtaler, og understreker USAs dominans i finansielle systemer.

Ved å målrette BRICS-nasjonene, har han som mål å forsterke dollarens sentralitet og avskrekke andre land fra å vurdere alternative betalingsmekanismer.

Indias balansegang midt i geopolitiske endringer

India, verdens femte største økonomi, befinner seg i en prekær posisjon.

Mens New Delhi opprettholder sitt langvarige strategiske partnerskap med USA, utdyper samtidig båndene innenfor BRICS for å utnytte økonomiske muligheter og hevde sin rolle i den multipolare verdensordenen.

Reserve Bank of India har gjentatte ganger avklart at de-dollarisering ikke er på bordet, med guvernør Shaktikanta Das som uttaler at Indias fokus fortsatt er på å redusere risikoen for handel.

Trumps tolltrusler kompliserer imidlertid denne holdningen, og kan potensielt tvinge India til å velge mellom å innrette seg med BRICS på visse spørsmål eller opprettholde sine handelsfordeler med USA.

I tillegg utgjorde Indias eksport til USA omtrent 78 milliarder dollar i 2023, med sektorer som IT-tjenester og ingeniørvarer spesielt utsatt for tollrisiko.

Mens Indias deltakelse i BRICS gir en plattform for å håndtere globale økonomiske forskjeller, må landet trå forsiktig for å unngå å undergrave sine kritiske handelsforbindelser med Washington.

BRICS-utvidelse og USAs respons

Inkluderingen av seks nye medlemmer – Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Argentina – har posisjonert BRICS som en mer formidabel økonomisk blokk, som representerer nesten 35 % av globalt BNP.

Denne ekspansjonen er delvis drevet av ønsket om å utfordre USA-ledede finansielle systemer, bevist av initiativer som interbanksamarbeid og oppgjør i lokal valuta.

Trumps aggressive tollretorikk understreker administrasjonens bekymringer om blokkens potensial til å utvanne amerikansk innflytelse.

Ved å målrette BRICS-nasjoner, har han som mål å motvirke ytterligere utvidelse av blokkens økonomiske ambisjoner, samtidig som han forsterker USAs lederskap i internasjonal handelspolitikk.