Tysklands økonomi er i store problemer: kan valget bringe endring?

Tyskland er midt i den verste økonomiske nedgangen på mange år.

Offisielle tall viser to år med BNP-nedgang på rad, og 2025 vil neppe bringe noen lettelse, anslått til nesten nullvekst.

I løpet av de neste fem årene anslås Tysklands økonomi å vokse med bare 5 %, godt under EU-gjennomsnittet på 8 %, ifølge IMF.

Snartvalget 23. februar 2025 gir en mulighet til å ta opp disse problemene. Men så langt har valgkamper unngått å fokusere på landets langsiktige økonomiske utfordringer, slik at velgerne har begrenset innsikt i hvordan den neste regjeringen kan takle dem.

Hva skjedde med "Made in Germany"?

Tysk industri står for nesten 20 % av landets BNP, godt over EU-gjennomsnittet på 15 %. Men industriproduksjonen har gått ned siden 2017, selv om den globale produksjonen økte.

Tysklands bilindustri, som er bærebjelken i økonomien, sliter nå med å holde tritt i elbilmarkedet (EV). I forrige måned kunngjorde Volkswagen sin plan om å kutte 35 000 arbeidsplasser etter år med å ligge bak kinesiske konkurrenter innen elbilinnovasjon.

I tillegg har konkursen til billeverandøren Gerhardi gjort at 1500 arbeidere står overfor permittering. En annen stor leverandør, Kostal, har flyttet jobber til Øst-Europa. Fagforeningsrepresentanter advarer om at regionen kan bli et "friluftsindustrimuseum."

Høye energipriser har forverret situasjonen. Etter Russlands invasjon av Ukraina mistet Tyskland tilgang til billig russisk gass, noe som økte kostnadene for energiintensiv industri.

Tysklands økonomi: hvor ille er den?

Tysklands økonomi er nå samme størrelse som den var tidlig i 2020, og markerer fem år med stagnasjon, ifølge Carsten Brzeski, økonom ved ING.

Landet står overfor økende eksternt press ettersom Kina har forvandlet seg fra å være en viktig eksportdestinasjon til en hard konkurrent.

I mellomtiden kan amerikansk proteksjonistisk politikk under president Donald Trump koste Tysklands økonomi 1 % av BNP og 300 000 arbeidsplasser hvis toll på tysk eksport innføres.

Tysklands økonomiske nedgang handler ikke bare om eksternt press. Tiår med underinvesteringer i infrastruktur har tatt en toll.

Togene kjører ofte for sent, internettforbindelsen henger etter andre europeiske land, og landet mangler nok ladestasjoner til å støtte EV-adopsjon.

I mellomtiden forsterkes demografiske utfordringer. Tysklands aldrende befolkning og mangel på dyktige arbeidere truer langsiktig vekst.

Bertelsmann Foundation anslår at Tyskland trenger 288 000 dyktige innvandrere årlig frem til 2040 for å forhindre at arbeidsstyrken krymper med 10 %.

Likevel har innvandring blitt en splittende politisk sak, med økende støtte til det høyreekstreme Alternativet for Tyskland (AfD).

Valgløfter: fakta eller fiksjon?

Valgkampen i 2025 har vært dominert av løfter, men få tar tak i Tysklands strukturelle problemer.

Friedrich Merz, lederen av den konservative CDU/CSU og favoritt til å bli den neste kansleren, har lovet skattekutt for bedrifter og økte forsvarsutgifter.

Imidlertid har han unngått diskusjoner om å løsne Tysklands konstitusjonelle «gjeldsbrems», som begrenser budsjettunderskudd til 0,35 % av BNP.

CDU/CSU-manifestet legger vekt på betinget utviklingshjelp knyttet til å bekjempe ulovlig migrasjon og redusere Russlands og Kinas geopolitiske innflytelse.

Sosialdemokratene (SPD), ledet av kansler Olaf Scholz, foreslår skattlegging av de velstående for å finansiere investeringer i grønn energi, utdanning og infrastruktur.

Imidlertid har deres merittliste med tre år ved makten blitt skjemmet av manglende handling på kritiske reformer, noe som svekker deres troverdighet.

Mens SPD legger vekt på feministisk utenrikspolitikk og global beskatning av superrike, har disse forslagene fått lite gjennomslag blant velgernes skepsis til deres evne til å levere meningsfull endring.

De Grønne har fokusert på klimatiltak og støtte til Ukraina, tatt til orde for økt internasjonal klimafinansiering og vedtatt feministiske og dekoloniale tilnærminger i deres utviklingsagenda.

Det har imidlertid vist seg vanskelig å balansere disse prioriteringene med finanspolitiske begrensninger. Med en meningsmåling på rundt 13 % kan De Grønne slite med å få nok innflytelse til å presse sin politikk i en fremtidig koalisjon.

I mellomtiden kapitaliserer Alternativet for Tyskland (AfD ) på velgerangst, spesielt rundt migrasjon.

Med en meningsmåling på 20 % har det høyreekstreme partiet foreslått strenge innvandringsgrenser, redusert utviklingshjelp og politikk rettet mot de kulturelle dimensjonene av utenlandsk finansiering.

AfD tilbyr imidlertid få konkrete løsninger for Tysklands dypere økonomiske problemer, og stoler i stedet på populistisk retorikk.

Det frie demokratiske partiet (FDP), som har en meningsmåling på 4 % og står i fare for å misse grensen for Forbundsdagen, tar til orde for å kutte utviklingsbudsjetter og integrere utviklingspolitikk i bredere utenriks- og sikkerhetsrammer.

Dette stemmer overens med deres fokus på finanspolitiske innstramminger, men klarer ikke å møte Tysklands investeringsbehov.

Tysklands "gjeldsbrems"-dilemma

Tysklands skatteregler er en stor barriere for investeringer.

"Gjeldsbremsen" har vært på plass siden 2009 og begrenser offentlig låneopptak, selv for kritiske behov.

Økonomer hevder at tiår med underinvestering har etterlatt Tyskland med smuldrende infrastruktur og utdatert teknologi.

En studie anslår at Tyskland trenger 600 milliarder euro i offentlige investeringer i løpet av det neste tiåret bare for å modernisere utdannings-, transport- og klimabeskyttelsessystemer. Dette vil kreve en årlig investering på 1,5 % av BNP – langt over dagens nivå.

Forsvarsutgifter er et annet presspunkt. Å oppfylle NATOs 2 % BNP-mål har vært avhengig av et spesialfond på 100 milliarder euro som utløper i 2026.

Eksperter sier at Tyskland må bruke 3 % av BNP for å opprettholde en moderne militærstyrke, noe som vil bety ytterligere 70 milliarder euro årlig.

Tysklands immigrasjonsparadoks

Mer enn en tredjedel av tyske bedrifter rapporterer problemer med å finne kvalifiserte ansatte, ifølge Ifo Institute.

Likevel overser offentlig diskurs ofte innvandrernes økonomiske bidrag.

For eksempel er 89 % av syriske menn som ankom mellom 2014 og 2016 nå ansatt, noe som viser de potensielle fordelene med en godt administrert immigrasjonspolitikk.

Fremveksten av AfD, med sin anti-innvandringsholdning, har imidlertid presset mainstream-partier mot strengere politikk.

CDU/CSU har foreslått en «de facto immigrasjonsstopp» og tøffere asylregler, som å begrense familiegjenforening og fremskynde deportasjoner.

Derimot har De Grønne og SPD understreket viktigheten av dyktig innvandring for å fylle arbeidskrafthull.

Men budskapene deres blir ofte overskygget av den høyere, mer populistiske retorikken til AfD.

Tyskland: et land på jakt etter retning

Valgkamper har i stor grad omgått Tysklands strukturelle spørsmål. Politikere fortsetter å love skattekutt og sosiale goder uten å ta tak i behovet for betydelige reformer.

I flere tiår sto "Made in Germany" for innovasjon, styrke og pålitelighet. Det var ikke bare et slagord – det var et løfte til verden og en kilde til stolthet hjemme. Men i dag, mens fabrikkene stenger og industrien sliter, føler mange tyskere seg pessimistiske med tanke på fremtiden.

Dette valget handler ikke bare om politikk eller partiplattformer. Det handler om identitet. Vil denne avstemningen lyse veien videre – eller la Tyskland lete etter seg selv i bakspeilet?