Kan Europas økonomi komme tilbake med rentekutt og deregulering?

Europas økonomi sliter. Veksten har avtatt, virksomheter er tynget av reguleringer, og inflasjonen er fortsatt uforutsigbar.

For å snu ting, letter Den europeiske sentralbanken pengepolitikken, mens EU-kommisjonen presser på for deregulering og endringer i næringspolitikken.

Spørsmålet er om dette vil være nok.

Med USA på vei i en annen retning og globale handelsspenninger øker, innebærer Europas økonomiske strategi for 2025 både muligheter og alvorlige risikoer.

Vil lavere rente hjelpe eller skade?

Den europeiske sentralbanken kutter renten igjen, med en reduksjon på 0,25 prosentpoeng forventet 30. januar, noe som bringer styringsrenten til 2,75 prosent.

Markedene forventer minst tre kutt til i år, noe som vil presse rentene til 2,00 prosent innen midten av 2025 og muligens 1,50 prosent innen utgangen av året.

Lavere renter oppmuntrer vanligvis til lån og investeringer, og hjelper bedrifter med å utvide og forbrukere å bruke.

Men situasjonen i Europa er ikke så enkel. Inflasjonen i eurosonen har steget i fire måneder på rad, delvis drevet av svingninger i energiprisene.

Hvis inflasjonen forblir høy, kan ECB måtte bremse eller til og med stoppe sine planlagte rentekutt.

En annen bekymring er den økende divergensen mellom ECB og den amerikanske sentralbanken.

Mens ECB kutter renten aggressivt, holder Fed fast og holder renten høy.

Dette gapet i pengepolitikken presser euroen ned mot amerikanske dollar.

En svakere euro gjør europeisk eksport mer konkurransedyktig, men det øker også kostnadene ved import, noe som kan mate inflasjonen.

ECB går på en fin linje og prøver å støtte veksten uten å la inflasjonen komme ut av kontroll.

Deregulering: øke virksomheten eller svekke grønne regler?

Europeiske virksomheter har lenge klaget over overdreven regelverk, og hevdet at komplekse bærekraft- og samsvarsregler gjør det vanskeligere å operere.

Som svar har EU-kommisjonen introdusert Competitiveness Compass, en plan for å forenkle regelverk og redusere byråkrati, som potensielt kan spare bedrifter for 37 milliarder euro per år innen 2029.

Planen inkluderer å lette kravene til bærekraftsrapportering, redusere reguleringsbyrden for mellomstore selskaper og forenkle miljø- og forsyningskjedelover.

Målet er å gjøre Europa til et mer attraktivt sted å drive forretning, men det er bekymring for at disse endringene kan undergrave EUs klimaforpliktelser.

Miljøorganisasjoner advarer om at deregulering kan svekke Green Deal, spesielt hvis det resulterer i lempete regler om utslipp og samfunnsansvar.

Europeiske ledere insisterer på at klimamålene forblir uendret, men fremstøtet for industriell vekst kan gå på bekostning av strengere miljøtilsyn.

Samtidig presser andre europeiske ledere, som Tysklands AfD og Frankrikes Patriots for Europe, for å forlate den grønne avtalen helt.

Hvordan påvirker Trumps handelspolitikk Europa?

Tilbakekomsten til Donald Trump har lagt enda et lag med usikkerhet til Europas økonomiske utsikter.

Under sitt presidentskap antydet han toll på EU-import, et grep som kan bremse europeisk vekst i en tid da den allerede sliter.

Hvis USA innfører handelsrestriksjoner, kan europeisk industri, spesielt bilprodusenter og stålprodusenter, lide.

Samtidig kan Trumps «America First»-politikk føre til at flere amerikanske investeringer strømmer tilbake til innenlandske industrier, noe som gjør det vanskeligere for europeiske bedrifter å konkurrere.

ECB og EU-kommisjonen må kanskje justere sin politikk raskt hvis Trump eskalerer handelsspenningene.

Foreløpig er trusselen fortsatt hypotetisk, men europeiske beslutningstakere forbereder seg allerede på potensielle forstyrrelser.

Hvorfor henger Europas økonomi fortsatt etter?

Europas økonomiske problemer begynte ikke med Trump eller med høye renter.

Veksten har avtatt i årevis.

En fersk rapport fra Bruegel, en ledende økonomisk tenketank, hevder at Europas økonomiske strategi ennå ikke er en sammenhengende plan.

EU sliter fortsatt med å balansere grønn energipolitikk med industriell konkurranseevne, investere i banebrytende teknologier som AI og bioteknologi, og tette de dype finansieringshullene som holder tilbake økonomiske reformer.

Pengepolitikken alene vil ikke fikse disse strukturelle svakhetene.

Å kutte renten kan gi midlertidig lettelse, men uten sterkere investeringer og en tydeligere industristrategi risikerer Europa å falle ytterligere bak USA og Kina.

Mange av løsningene som er foreslått i rapporter fra tidligere ECB-president Mario Draghi og tidligere italienske statsminister Enrico Letta har ennå ikke blitt implementert fullt ut, noe som etterlater kritiske spørsmål ubesvart.

Videre er økonomisk og politisk ustabilitet i regionens to største økonomier i Frankrike og Tyskland bare undergraver investorenes tillit til Europas snuplaner.

Hva med bolig og levekostnader?

Overkommelige boliger har blitt et presserende problem i hele Europa. Seksten prosent av EU-befolkningen bor i overfylte boliger, og ni prosent bruker mer enn 40 prosent av inntekten på husleie eller boliglån.

Nederland leder fremstøtet for EU-regelendringer for å gjøre boliger rimeligere, og argumenterer for at EU bør klassifisere boligbygging som en "overordnet offentlig interesse", i likhet med fornybar energi.

Dette vil tillate raskere byggegodkjenninger og løsne miljørestriksjoner som for tiden bremser prosjekter.

Den nederlandske regjeringen ber også om endringer i statsstøttereglene, som vil gi mulighet for flere subsidier til middelklasseboliger.

EU-kommisjonen erkjenner problemet, men har vært trege med å handle, og insisterer på at eventuelle endringer må vurderes fra sak til sak.

Uten meningsfull reform vil boligkrisen fortsette å legge økonomisk belastning på europeiske husholdninger, og gjøre økonomisk oppgang enda vanskeligere.

Et risikabelt, men nødvendig spill

Europa tar en dristig tilnærming ved å kutte renten og lempe på reguleringer i et forsøk på å gjenopplive veksten.

ECB håper at billigere låneopptak vil oppmuntre til investeringer og forbruk, mens EU-kommisjonen prøver å gjøre det enklere for bedrifter å operere.

Risikoen er imidlertid betydelig. Inflasjonen er fortsatt usikker, gapet mellom amerikansk og europeisk pengepolitikk øker, og Trumps handelspolitikk kan skape nye økonomiske sjokk.

Uten klare investeringsstrategier og skikkelig finansiering kan EUs økonomi fortsette å slite.

For nå satser europeiske beslutningstakere på disse endringene for å gjenopplive veksten.

Hvorvidt dette gamblet vil lønne seg, eller om det vil skape nye problemer, gjenstår å se.