Ungarns økonomi sliter: Kan Orbán gjenopplive veksten før 2026?

Ungarns økonomi snubler på et kritisk tidspunkt for statsminister Viktor Orbán.

Inflasjonen kryper tilbake, lønningene sliter med å holde tritt med stigende priser, og den nasjonale valutaen svekkes.

Forbrukertilliten har fått en knekk, og økonomer er skeptiske til regjeringens ambisiøse vekstprognoser.

Med valg i horisonten i 2026 og en sterk opposisjon som dukker opp, satser Orbán stort på statlige utgifter og investeringsavtaler for å snu ting.

Ungarn begynner å vokse, men ikke raskt nok

Offisielt er Ungarn ute av resesjon for nå. Økonomien krympet i det meste av 2023, men i slutten av 2024 hadde veksten kommet tilbake, men bare så vidt.

EU-kommisjonen anslår en BNP-vekst på 0,6 % for 2024, med prognoser på 1,8 % i 2025 og 3,1 % i 2026.

Problemet er at disse tallene er langt under det Orbán trenger.

Regjeringen hans hadde anslått en vekst på 3,4 % i 2025, men de fleste økonomer ser den nå nærmere 2 %.

Erste Bank, en av Ungarns mest pålitelige prognosemakere, setter det enda lavere.

Ungarn er sterkt avhengig av eksport, hovedsakelig til Tyskland. Men Tysklands industrisektor er i tilbakegang, noe som betyr færre bestillinger for ungarske produsenter.

Dette er et alvorlig problem fordi landets økonomiske modell er avhengig av at fabrikkene – spesielt bilsektoren – forblir konkurransedyktige.

Orbán satser på nye investeringer fra BMW og Kinas BYD for å øke produksjonen, men disse vil ikke ha en umiddelbar innvirkning.

Hvis Europa bremser ytterligere, kan disse prosjektene bli utsatt for forsinkelser.

Inflasjonen faller, men prisene er fortsatt for høye

Ungarn hadde den verste inflasjonen i EU etter at Russland invaderte Ukraina.

På toppen tidlig i 2023 var den over 25 %.

Den har siden sunket til rundt 3,2 %, men skaden er gjort. Reallønnen fikk en knekk, og selv ettersom inntektene kom seg, føler mange ungarere seg nå enda fattigere.

Sentralbanken har advart om at inflasjonsrisikoen øker igjen.

Forinten er svak, og svever nær to års laveste nivå mot euro. Dette gjør importen dyrere, noe som øker kostnadene for mat og forbruksvarer.

Regjeringen prøver å lette presset ved å øke pensjonene, øke familieskattefordelene og tilby tilskudd til boligkjøp.

Men disse tiltakene er forbundet med risiko, ettersom økte offentlige utgifter kan ytterligere belaste budsjettunderskuddet, allerede over EUs grenser, og utløse en negativ markedsreaksjon som svekker forinten enda mer.

Valgutgifter kan slå tilbake

Orbán har brukt offentlige utgifter som et politisk virkemiddel tidligere.

I følge en Reuters-rapport lanserte han i forkant av valget i 2022 en utgiftspakke på 5,35 milliarder dollar, som delte ut skatterabatter, pensjonsbonuser og lønnsøkninger. Det fungerte da han vant med et skred.

Men det førte også til inflasjonen, som kom ut av kontroll.

Nå kan historien gjenta seg. Regjeringen hans forbereder en ny utgiftsbølge i 2025, med sikte på å øke veksten og gjenvinne offentlig støtte.

Skattelettelser, boliginsentiver og næringstilskudd er alle på bordet.

Problemet er at Ungarns budsjettunderskudd allerede er høyt, godt over EUs grenser.

Kredittvurderingsbyråer har advart om at Ungarn kan stå overfor en nedgradering dersom offentlige finanser svekkes ytterligere.

Investorer følger nøye med.

Hvis markedene mister tillit, kan forinten falle ytterligere, noe som gjør inflasjonen verre.

Det politiske jokertegnet: Orbán møter reell konkurranse

For første gang på over et tiår ser Orbáns grep om makt skjelven ut.

Peter Magyar, en tidligere Fidesz-innsider som ble opposisjonsleder, har rystet opp ungarsk politikk.

I noen undersøkelser er hans Tisza-parti målinger foran Fidesz, og misnøye med økonomien driver oppgangen hans.

En EU-undersøkelse fra januar 2025 fant at nesten 40 % av ungarerne forventer at økonomien deres forverres i år.

Det er et urovekkende tall for en regjering som har bygget sin suksess på økonomisk stabilitet. Magyar utnytter denne frustrasjonen og posisjonerer seg som et friskt alternativ til Orbáns 15-årige styre.

Hvis de økonomiske forholdene ikke blir bedre, kan Fidesz møte en skikkelig kamp i 2026.

Orbáns økonomiske strategi har alltid vært en blanding av pragmatisme og politisk kalkulasjon.

Han har sikret store utenlandske investeringer, opprettholdt sterk kontroll over offentlige meldinger, og brukt statlige utgifter for å holde velgerne inne. Men Ungarns utfordringer er større enn mediespin.

Økonomien vokser, men ikke raskt nok. Inflasjonen har avtatt, men folk føler fortsatt effekten.

Regjeringen bruker penger på å øke tilliten, men dette risikerer å forverre underskuddet.

Og for første gang har en reell politisk utfordrer dukket opp.

Orbán har to år på seg til å overbevise ungarerne om at hans økonomiske visjon fortsatt fungerer.

Hvis veksten tar seg opp, kan han klare stormen. Hvis den ikke gjør det, kan hans langvarige politiske dominans være i fare.