Tysklands valgsjokk: nøkkelresultater, implikasjoner og hva som skjer videre

Friedrich Merz ligger an til å bli Tysklands neste kansler, men hans seier gir kanskje ikke den stabiliteten mange velgere hadde håpet på.

Valget i 2025 markerer et stort vendepunkt for Tyskland, med et kraftig skift mot høyre og sammenbruddet av sentrum-venstre.

Selv om Merz' CDU/CSU sikret flest stemmer, kom de til kort med klart flertall, noe som kompliserte veien til stabilt styresett.

Det høyreekstreme AfD steg til andreplass, noe som gjorde koalisjonsbygging enda mer utfordrende. I mellomtiden utgjør økonomisk stagnasjon, en aldrende befolkning og økende spenninger med USA betydelige hindringer for den neste regjeringen.

Tyskland har lenge vært sett på som Europas stabilitetspilar, men det ryktet står nå overfor alvorlig usikkerhet.

Fikk velgerne faktisk den endringen de ønsket?

Budskapet fra velgerne var tydelig: de ville ha endring.

Valgdeltakelsen var 84 %, den høyeste siden 1990, noe som viser hvor mye folk brydde seg om dette valget.

Men resultatene forteller en mer komplisert historie.

CDU/CSU vant med 28,5 %, en komfortabel ledelse, men langt fra flertall.

SPD, som ledet den forrige regjeringen, led sitt verste nederlag siden 1890 med bare 16,4 %.

De Grønne holdt stødig på 11,6%, mens FDP kollapset, og klarte ikke å nå 5%-terskelen for å bli i parlamentet.

Den store vinneren var AfD. De doblet sin støtte i 2021, sikret 20,8 % og ble Tysklands nest største parti.

Deres suksess var sterkest i Østen, hvor mange velgere følte seg etterlatt av Berlins politikk.

Yngre velgere (18-24) lente også mot politiske ytterpunkter, og favoriserte AfD på høyresiden og Venstrepartiet i motsatt ende, mens tradisjonelle partier som CDU og SPD slet med å tiltrekke seg ungdomsstøtte.

Likevel ga ikke dette valget et klart mandat.

CDU/CSU står nå overfor den vanskelige oppgaven å danne en regjering, men mulighetene deres er begrensede.

En koalisjonshodepine for Merz

I motsetning til andre europeiske land, tillater ikke Tyskland minoritetsregjeringer.

Det betyr at Merz trenger en koalisjonspartner for å styre.

Tysklands system krever et flertall i Forbundsdagen (50 % + 1 seter) for at en kansler skal velges og vedta lover, så partier må forhandle om koalisjoner når ingen enkelt parti vinner direkte.

CDU/CSU utelukket å samarbeide med AfD, med henvisning til store uenigheter om NATO, euroen og utenrikspolitikken.

Det etterlater SPD eller De Grønne som de eneste realistiske partnerne.

Begge er motvillige, spesielt siden Merz sin politikk for deregulering, immigrasjon og skattekutt kolliderer med deres agendaer.

SPD sliter fortsatt etter det verste resultatet i moderne historie, og det er en sjanse for at de kanskje ikke vil gå inn i regjering i det hele tatt.

Noen partiledere har foreslått å la medlemmene stemme på enhver koalisjonsavtale, noe som gjør ting enda mer komplisert.

Hvis ingen avtale oppnås, kan Tyskland stå overfor en langvarig politisk lammelse.

Jo lengre tid det tar å danne regjering, jo svakere blir tilliten, både hjemme og ute.

Kan Tyskland fikse økonomien sin?

Utover politikk er Tysklands største utfordring økonomien.

Landet har nå gjennomgått to år med økonomisk nedgang, uten noen reell bedring i sikte.

Vekstprognosene er dystre. Det tyske råd for økonomiske eksperter spår en potensiell vekst på bare 0,3–0,4 % per år resten av tiåret, langt under gjennomsnittet på 1,4 % fra 2000 til 2019.

Hovedårsaken er at Tysklands befolkning eldes raskt.

I løpet av de neste fire årene vil 5,2 millioner tyskere gå av med pensjon, mens bare 3,1 millioner unge arbeidere vil gå inn i arbeidsstyrken.

Den ubalansen vil krympe arbeidsstyrken, øke pensjonskostnadene og belaste det føderale budsjettet.

I mellomtiden gjør økende helsekostnader og høye trygdeavgifter, som allerede er høye på 42 % av brutto inntekt, livet vanskeligere for bedrifter og arbeidstakere.

Merz har lovet en "Agenda 2030" for å revitalisere økonomien gjennom skattekutt, deregulering og insentiver for eldre arbeidstakere til å forbli i arbeid.

Men hvordan han planlegger å betale for denne politikken er fortsatt uklart, spesielt med en koalisjonspartner som sannsynligvis vil presse tilbake på hans mer konservative ideer.

Vender Tyskland seg mot USA?

Tysklands politiske og økonomiske utfordringer skjer i en tid hvor forholdet til USA blir dårligere.

Merz har gjort det klart at han ser på europeisk sikkerhet som en toppprioritet.

Etter Donald Trumps retur til Det hvite hus, advarte Merz om at Washingtons forpliktelse til NATO ikke lenger er garantert, og sa:

"America First kan bety Amerika alene."

Merz mener at Tyskland og EU kan trenge å bygge opp sine forsvarsevner, spesielt siden T rump nå svinger til Russlands side.

Dette er en stor sak for Tyskland.

Siden andre verdenskrig har Tyskland stolt på amerikanske sikkerhetsgarantier. Hvis det endrer seg, kan Tyskland måtte øke sine forsvarsutgifter utover de nåværende forpliktelsene til Ukraina (28 milliarder euro så langt) og NATO.

Det vil legge ytterligere press på et allerede strukket budsjett.

I mellomtiden kan handelsspenninger med USA også komplisere Tysklands økonomiske oppgang.

Proteksjonistisk politikk fra begge sider truer tysk eksport, spesielt i produksjons- og bilsektoren.

Hva er det neste for Tyskland?

Tysklands valgresultat har tydelig vist at velgerne ønsker endring.

CDU/CSU vant, men deres vei til å danne en regjering er langt fra sikker.

Økonomien bremser ned, og demografiske endringer vil gjøre veksten vanskeligere å opprettholde.

I mellomtiden utvikler forholdet til USA seg på måter som kan tvinge Tyskland til å ta på seg nytt ansvar det ikke er fullt forberedt på.

Foreløpig er den største risikoen ikke bare økonomisk stagnasjon eller politisk stopp, men tapet av tillit.

Hvis den nye regjeringen ikke kan innfri velgernes forventninger, kan ekstremistiske partier som AfD vokse seg enda sterkere ved neste valg.

Eksperter mener at Tyskland står overfor sin største utfordring siden gjenforeningen.