Verdensbanken kutter vekstutsiktene for 2025 for Latin-Amerika etter hvert som global usikkerhet øker

Verdensbanken kuttet 2025-prognosen for økonomisk vekst for Latin-Amerika og Karibia, med regionen forventet å vokse bare 2,1 % i stedet for januaranslaget på 2,5 %.

Bevegelsen, kunngjort onsdag under vårmøtene til Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken i Washington, fremhever stadig dypere global usikkerhet og den økende belastningen for fremvoksende markeder.

Verdensbanken tilskrev sine mer forsiktige utsikter til flere medvirkende faktorer, inkludert mulige forsinkelser i rentekutt fra utviklede økonomier, risikoen for ytterligere bremse i Kinas vekst, økende globale handelsrestriksjoner og en nedgang i utenlandsk utviklingshjelp.

Med det globale økonomiske bakteppet som blir stadig mer usikkert, blir regionalpolitiske eksperter kalt til å gjøre raske justeringer.

"Det globale økonomiske landskapet har endret seg dramatisk, preget av høyere nivåer av usikkerhet," sa Carlos Felipe Jaramillo, Verdensbankens visepresident for Latin-Amerika og Karibien.

"Land må rekalibrere sine strategier og fremme dristige, praktiske reformer," la han til.

Svekker vekstutsiktene for Mexico og Brasil

Den justerte prognosen avhenger av to av de største økonomiene i regionen - Mexico og Brasil.

Veksten i Mexico forventes nå å være null i 2025, sammenlignet med 1,5 % ekspansjonsprognose tidligere i år.

Bare dager før kuttet IMF sin prognose for den meksikanske økonomien, og spådde en sammentrekning på 0,3 %, på grunn av nye amerikanske tollsatser og økende handelsspenninger som den sa skulle ramme eksporten og svekke investorsentimentet.

Brasil fikk sin 2025-prognose kuttet fra 2,2 % til 1,8 % i stedet. Selv om landet fortsatt er på en vekstbane, reflekterer den lavere veksttakten både innenlandske finanspolitiske begrensninger og effektene av en svakere global etterspørsel.

Argentina er et overraskende lyspunkt, med vekst som forventes å nå 5,5 % i 2025, opp fra 5,0 % tidligere.

Endringen kommer etter at landet kunngjorde en avtale på 20 milliarder dollar med IMF tidligere denne måneden for å stabilisere finansene og hjelpe strukturelle reformer.

Selv om avtalen er et skritt fremover, advarer analytikere om at Argentinas fremtidige oppgang vil være svært avhengig av politikkimplementering, inflasjonskontroll og forsøk på å gjenopprette investortilliten.

Strukturreformer og utenlandske investeringer

Verdensbanken insisterte på at latinske nasjoner må gå bort fra midlertidige løsninger og mot permanente strukturelle reformer for å øke konkurranseevnen, produktiviteten og motstandskraften.

Offentlig gjeld er fortsatt en vedvarende utfordring, med regionens gjeld i forhold til BNP som øker til 63,3 % i 2024, opp fra 59,4 % i 2019.

William Maloney, Verdensbankens sjeføkonom for regionen, sa: "Tilgang til teknologi og utnyttelse av stordriftsøkonomier innebærer at handel og FDI (utenlandske direkte investeringer) fortsetter å være avgjørende for å akselerere veksten i Latin-Amerika og Karibia."

Maloney gjentok at potensielle vekstfelt ligger i nye handelspartnerskap, muligheter for tjenesteeksport og import og investering i nær-shoring.

I mellomtiden advarte han om at det vil trenge større produktivitet og mer smidig politikk i regionen.