Friedrich Merz klarer ikke å sikre flertall i Forbundsdagen: blir det en ny avstemning om kanslervalget?

I en enestående vending klarte ikke Tysklands konservative leder Friedrich Merz å sikre seg det parlamentariske flertallet som kreves for å bli kansler, bare måneder etter at blokken hans vant forbundsvalget.

Merz, lederen for Den kristeligdemokratiske union (CDU), fikk 310 stemmer i Forbundsdagen med 630 seter – seks mindre enn de 316 som trengs for absolutt flertall.

Resultatet har kastet Berlin ut i politisk usikkerhet, der både koalisjonspartnere og opposisjonsfigurer kjemper for å vurdere de neste stegene.

I følge tysk lov avholdes en andre runde dersom Merz ikke sikrer absolutt flertall i første avstemningsrunde.

Forbundsdagen får deretter en 14-dagers periode til å velge en ny kandidat til kansler, hvor det kan avholdes et ubegrenset antall avstemninger – men hver avstemning krever fortsatt absolutt flertall for å lykkes.

Hvis ingen kandidat sikrer flertall innen denne tidsrammen, går prosessen over i en tredje fase, hvor det avholdes en umiddelbar endelig avstemning eller det utløses nyvalg.

Historisk fiasko ryster tilliten til koalisjonen

Det mislykkede valget markerer et sjokkerende politisk tilbakeslag for Merz og hans CDU-CSU-blokk, som hadde inngått en koalisjonsavtale med Det sosialdemokratiske partiet (SPD) tidligere denne uken.

Til tross for at alliansen har nok seter på papiret, ser det ut til at uenighet blant SPD-medlemmene har sporet av Merz' oppstigning.

Ikke siden grunnleggelsen av Forbundsrepublikken i 1949 har en kanslerkandidat mislyktes i første valgrunde.

Tyske medier beskrev nederlaget som en «ydmykelse», som gjenspeiler dype brudd i den nydannede koalisjonen.

SPD, som led sin verste valgkamp noensinne med bare 16,4 % av stemmene, har slitt med intern uenighet om koalisjonsbetingelsene.

Den politiske analytikeren Norbert Röttgen uttalte til allmennkringkasteren ARD: «Dette er ikke bare en forsinkelse. Det er en tillitskrise innenfor selve koalisjonen som skulle sørge for stabilitet.»

Sannsynlig eller usannsynlig med andre valgomgang?

I følge tysk lov avholdes en andre runde dersom Merz ikke sikrer absolutt flertall i første avstemningsrunde.

«Gitt den velplanerte tidslinjen for de neste dagene – med Merz forventet i Paris og Warszawa i morgen, VE-dagen-feiring på torsdag og Brussel på fredag, ifølge tyske medier – kan han og hans følge bli fristet til å presse på for den andre avstemningen senere i dag», sa Jakub Krupa fra The Guardian.

«Men hvis de får en ny sjanse i dag, vil de være sikre på at han vinner. Et nytt nederlag ville være ødeleggende for hans posisjon og troverdighet», la han til.

The Guardian sa imidlertid også at det er usannsynlig at det vil bli avholdt en ny valgrunde i dag – «nettopp fordi Merz og teamet hans bekymrer seg for risikoen for et nytt enormt pinlig nederlag».

Richard Walker, DWs internasjonale sjefskorrespondent, sa at den nye utviklingen ikke vil være et problem dersom en ny avstemning finner sted snart.

«Men hvis prosessen drar ut i tid, vil det bli stilt spørsmålstegn», sa han.

Etter andre runde har Forbundsdagen 14 dager på seg til å velge en ny kandidat til kansler.

I løpet av denne perioden kan enhver kandidat foreslås og stemmes over i et ubegrenset antall runder.

Dersom alle stemmesedler ikke gir et resultat, vil det bli avholdt en endelig avstemning der kandidaten med flest stemmer (et relativt flertall) kan bli utnevnt av den føderale presidenten eller utløse oppløsningen av parlamentet.

I Merz' tilfelle er veien videre fortsatt uklar. Han kan prøve å samle støtte i koalisjonen igjen, spesielt blant SPD-parlamentarikere.

Alternativt kan koalisjonen foreslå en annen kandidat, eller partiene kan reforhandle vilkårene for å blidgjøre dissensanter.

I mellomtiden har forsinkelsen i regjeringsdannelsen begynt å skape uro blant Tysklands europeiske partnere, hvorav mange hadde forventet at Merz skulle tas i ed innen tirsdag middag.

En kansler uten mandat – foreløpig

Selv om Merz fortsatt er en dominerende skikkelse i tysk politikk, kaster denne mislykkede avstemningen en skygge over hans evne til å forene Forbundsdagen og effektivt styre.

Hans februarseier – CDU-CSUs stemmeandel på 28,5 % var den høyeste blant alle partier – kom med forventning om avgjørende lederskap.

Men tirsdagens resultat tyder på at selv ved seier kan det være vanskelig å oppnå enighet.

Mens Tyskland venter på å se hvem som endelig kan få flertall i parlamentet, dukker det bredere spørsmålet opp: kan noen leder nå gjøre krav på et ubestridt mandat til å styre?