Japans rispriskrise eskalerer etter at ministeren går av på grunn av feiltrinn i forsyningsbransjen.

Det japanske rismarkedet, en gang et symbol på selvforsyning og nasjonal stolthet, har havnet i en krise. Prisen på en sekk med ris på 60 kg har steget fra rett under 20 000 yen til så mye som 50 000 yen det siste året, noe som er en økning på over 150 %.

I sentrum av stormen står den tidligere landbruksministeren Taku Eto, hvis avgang denne uken kom etter offentlig oppstyr over kommentaren hans om å ha mottatt «rikelig» med ris i gaver.

Eto sa at han aldri trengte å kjøpe ris fordi han fikk rikelig med det i gaver.

Kommentaren, som ministeren sa var ment som en spøk, fikk hard kritikk.

Hans avgang fremhever de politiske konsekvensene av et dypere strukturelt problem i Japans landbrukspolitikk og levekostnadskrisen.

Risetterspørselen feilvurdert, reservene uttømt

Supermarkeder rasjonerer nå rissalget, og nødreserver – som vanligvis brukes under naturkatastrofer – har blitt frigjort for å stabilisere forsyningen.

Regjeringens feilberegning av risetterspørselen på nesten 500 000 tonn får nå skylden for underskuddet. Klimainduserte dårlige avlinger har bare forverret mangelen.

Gjenoppretting av turisme, økte spisesteder og lavere rispriser sammenlignet med andre basisvarer ble ikke fullt ut tatt med i betraktning i Landbruksdepartementets etterspørselsprognoser for 2023 og 2024.

Selv om Japan avsluttet sin direkte kontroll over risproduksjonen i 1995, har myndighetene fortsatt å gi veiledning til bønder.

Disse prognosene, som ble brukt til å bestemme hvor mye ris som skulle dyrkes, klarte ikke å forutse den økende etterspørselen etter pandemien.

Politiske omvendinger gir næring til forvirring

I tidligere år hadde det samme departementet oppfordret bønder til å redusere risdyrkingen til fordel for avlinger som soyabønner og hvete.

På den tiden støttet synkende risforbruk endringen. Men med dagens etterspørsel som langt overgår forventningene, blir politikken stilt spørsmål ved som kortsiktig.

Selv om dette gjenspeiler langvarige klager over overregulering og subsidier, er andre bekymret for at det å oppgi støtte kan skade bygdesamfunn som er avhengige av landbruk.

Kosuke Kasahara, en 59 år gammel bonde, hevder at risdyrking opprettholder mer enn bare inntekt.

Det holder byene i live. Med eldre bønder som utgjør en stor del av arbeidsstyrken, er mange dårlig forberedt på å reagere på raskt skiftende direktiver og ustabile markedsendringer.

Importen starter opp igjen etter hvert som det politiske presset øker

For å dempe virkningen har Japan gjenopptatt importen av ris fra Sør-Korea for første gang på 25 år, og forhandler om nye avtaler med amerikanske produsenter.

Disse hastetiltakene er politisk sensitive, spesielt ettersom et nasjonalt valg nærmer seg.

Statsminister Shigeru Ishibas minoritetsregjering møter nå kritikk fra både velgere på landsbygda og i byene – førstnevnte er plaget av år med lav lønnsomhet, og sistnevnte er presset av de stigende matvareprisene.

Offentlig tillit står også på spill. Bemerkningen fra Eto, selv om den var ment som en spøk, traff en nerve midt i den bratteste inflasjonen på flere tiår.

For familier som allerede kutter ned på nødvendigheter, understreket slike kommentarer en opplevd kløft mellom lederskap og levede erfaringer.

Historiske ekkoer og nåværende risikoer

Krisen trekker paralleller med risopptøyene i 1918, som bidro til å felle en regjering.

Selv om Japans moderne økonomi er mer diversifisert, forblir risens symbolske kraft uforminsket.

Det er ikke bare en basisvare i kostholdet, men også et kulturelt anker – et anker hvis knapphet kan utløse omfattende uro.

Med mindre korrigerende tiltak iverksettes raskt – inkludert bedre prognoser, tydelig kommunikasjon og støtte til både produsenter og forbrukere – kan konsekvensene bli verre.

Situasjonen gjenspeiler bredere strukturelle spenninger i Japans økonomi, spesielt innen matsikkerhet, bærekraft på landsbygda og kostnadsstyring under inflasjonspress.

Med nasjonal identitet, tillit til styresett og overkommelige matpriser på spill, har det ydmyke kornet igjen tatt sentrum i japansk politikk.